DN ønsker å endre forskriftens § 15 første ledd til å lyde:
"Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, VÅPEN AV MILITÆR KARAKTER eller helautomatiske skytevåpen".
Begrunnelsen for dette skal være, i følge høringsutkastet: "Direktoratet ønsker ikke at bruk av militærlignende våpen tillates til jakt, det kan gi samfunnet et uønsket inntrykk av hva jegerne står for" - "Det innføres imidlertid til Norge boltrifler som ser ut som militære våpen, med PISTOLGREP, LANGE MAGASINER OG SPESIELLE KOLBER. Direktoratet ønsker å forby alle våpen av militær karakter til jakt, ikke bare halvautomatiske".
DN ser det som sin oppgave "å gi samfunnet et inntrykk av hva jegerne står for" - hvor finner DN noen hjemmel for å ta på seg denne oppgaven? Og hvordan kan et våpens "karakter" si noe om hva den aktuelle jegeren, og de anslagsvis 300.000 andre jegerne, måtte "stå for"?
I høringsutkastet er ikke begrepet "militærlignende", eller "våpen av militær karakter", nærmere beskrevet, unntatt for enkelte boltrifler (se under). Hvordan blir et våpen "militærlignende"? Og hvordan blir det eventuelt "sivil-lignende" (som vel må være det ønskede motstykket, sett fra DNs synsvinkel)?
Skytevåpen er grovt sett utviklet for 3 formål, nemlig krig - jakt og konkurranseskyting. Jakten har, fra lenge før skytevåpen ble introdusert, vært en yndet beskjeftigelse for hoff og adel, dvs. de øverste militære lederne i diverse samfunn. Militære våpen og jaktvåpen er derfor utviklet parallelt. Etter introduksjon av konkurranseidrett har en også fått typiske våpen som frigevær, luftgevær og skeet- og traphagler. Det nyeste på den fronten er utviklingen av skiskytterrifler - og disse våpna ser en stor del av det "samfunnet" DN har slik omtanke for på TV omtrent hver helg i vinterhalvåret. At det er stor variasjon i farge og utseende til våpen er derfor noe hvertfall det norske folket ikke ser ut til å reagere nevneverdig negativt på.
DN er bekymret for at "det innføres imidlertid til Norge boltrifler som ser ut som militære våpen". Det er verre enn som så også, DN. Den minst "militære" og "krigerske" av alle skyteaktiviteter, konkurranseskyting med luftgevær, bruker faktisk rifler som til forveksling ser ut som de "boltriflene" DN er bekymret over at importeres til landet. Gå inn på heimesidene til f.eks. Anschüts og se! Grunnen er enkel - man oppnår best presisjon, og best tilpasning til skytternes kropper, ved å bruke aluminium monoblokk, anatomisk pistolgrep, og flest mulig reguleringsmuligheter for kolbekappe, kinnstykke og forskjefte. Skal ikke norske jegere få dan samme muligheten til å skyte presist, og dermed oppfylle sin plikt til effektiv og mest mulig human felling av viltet?
I slutten av forslaget har DN, i forbindelse med innføringen av boltrifler til landet, lansert 3 kjennetegn på "militære våpen", namlig:
- pistolgrep
- lange magasiner
- spesielle kolber,
Hvis DN får gjennomført en forskrift med forbud mot slike karakteristika, kan jeg, ut fra min kjennskap til våpen for norsk jakt, anslå at godt over 95 % av norske jaktvåpen blir forbudt allerede ut fra første definisjon. De aller, aller fleste norske jaktvåpen har nemlig pistolgrep - eneste unntak er finere hagler, som har såkalt "engelsk skjefte", og de originale, svenske MILITÆRVÅPNA, M 96 og senere modeller.
De fine haglene med engelsk skjefte blir imidlertid, for det aller meste, forbudt etter siste definisjon, "spesielle kolber". Disse har nemlig for det meste skjefter i utsøkte og svært dyre nøttetrekvaliteter, og er ikke på noen måte noen "generelle skjefter", tvert i mot.
Dermed blir det sannsynligvis ikke noe behov for å forby noen våpen etter DNs andre kriterium, "lange magasiner", siden de aller fleste alt er forbudt etter punkt 1 og 3. Men et langt magasin må vel, pr. definisjon, være lengre enn et kort - og hvor langt er i tilfelle et "kort" magasin? I magasinene på pumpehagler og de fleste bøylerifler ligger jo patronene etter hverandre, i et rørmagasin - slike magasiner blir jo svært lange! I vanlige boltrifler går magasinet fra underbeslaget (der tilbringerfjæren er festet) og opp til sluttstykket - hvor "dypt" skal et våpen i så tilfelle tillates å være? Skal det bli forbud mot enkeltradmagasiner, men tillatt med kryssmating?
Jeg mener å ha redegjort for at dette forslaget fra DN er ikke er grunngitt på noen som helst måte, har tvilsom hjemmel, vil være nærmest umulig å forskriftsfeste, i beste fall gi oppsynet mange umulig tolkingsoppgaver, og, hvis de vage definisjonene som forsøksvis er gjengitt i høringsutkastet skulle bli reglene, vil forby omtrent alle norske jaktvåpen.
