Historisk år for fjellreven

– Arbeidet som er gjort gjennom Avlsprogrammet for fjellrev er unikt i norsk sammenheng og blir nok også lagt merke til internasjonalt. Forvaltningens langsiktige strategi for fjellreven er i ferd med å lykkes, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

I fjor nådde avlsprogrammet en milepæl: For første gang fødte fjellrev som var satt ut fra avlsstasjonen på Sæterfjellet valper i norsk natur, og det skjedde på Dovrefjell. I år er minst 118 valper blitt født av rev som er satt ut, og det utgjør nesten halvparten av årets fjellrevvalper. Disse er fordelt på 14 kull, og de kom til verden på Finse, Dovrefjell og Sylane. 

Lykkes i alle områder

– Fjellreven har lykkes med å få valper i samtlige områder i Sør-Norge. For ti år siden var den sørnorske bestanden så godt som utryddet, og nå utgjør den bortimot halvparten av den totale bestanden i Norge, sier Solheim. 

Avlsstasjonen i Oppdal har vært i drift siden 2005. Dyr fra flere av de små, isolerte fjellrevområdene i Norge og Sverige er fanget inn og plassert her. Drøyt 200 valper er født i avlsstasjonen siden oppstarten, og de fleste er allerede satt ut – i Junkeren i Rana, på Dovrefjell, i Sylane og på Finse. 

Grensesprengende vandring

I tillegg til at fjellrev har etablert seg på de stedene den er satt ut, har flere av dyrene funnet nye jaktmarker. Fjellrev fra Dovrefjell har vandret til Helags i Sverige og fått valper med svenske artsfrender, mens individer fra Junkeren har etablert seg i Vindelfjellene på den andre siden av grensen. Også her er det registrert flere valpekull.

Fjellrevene som lever i Norge i dag må betraktes som fem delvis isolerte delbestander. At individer forflytter seg mellom delbestandene bidrar sterkt til å opprettholde den genetiske variasjonen, noe som er avgjørende for at fjellreven skal overleve på sikt. En av hovedårsakene til artens tilbakegang er at de små og isolerte delbestandene har dødd ut, fordi fjellrevene ikke har vandret mellom dem. 

Gir verdifull kunnskap

– Avlsprogrammet har lykkes langt på vei med formålet; å reetablere, styrke og knytte sammen delbestander av fjellrev. Slik sett kan vi si at tiltaket er banebrytende i arbeidet med å redde en truet dyreart. Det kan også gi verdifull kunnskap med tanke på å ta vare på andre truede arter, sier Solheim.  

Fjellrevene i Norge har tilpasset seg et ustabilt næringsgrunnlag, og reproduksjon og overlevelse avhenger først og fremst av tilgangen på lemen og smågnagere. I år med mange byttedyr føder mange fjellrever store kull. I magre år er det få eller ingen som får fram valper.

Denne sommeren og høsten ser det ut til å være mye lemen og smågnagere i flere av områdene hvor fjellreven har fått valper. Trolig vil et større antall av disse valpene overleve enn hva som er tilfelle når bestandene av byttedyr avtar eller opphører tidlig på sommeren. 

Mange faller fra

Fôrautomatene som er plassert der fjellrev settes ut blir flittig brukt når det er lite annen føde, men det er likevel ikke slik at alle valper lever opp. Relativt få blir en del av den voksne bestanden. Håpet er at fjellrevene etter hvert skal bli mange nok til å klare seg uten tilførsel av valper fra avlsstasjonen, og selv klarer å takle år med lite tilgang på næring.

– Det skal skje ved å sette ut valper i ytterligere noen år framover, og ved at disse forhåpentligvis fortsetter å formere seg. Vi ser allerede at avlsprogrammet har alle forutsetninger for å kunne bidra til bevaring av fjellreven i Norge på sikt, sier Erik Solheim.

Foreløpig oversikt over antall fjellrevkull og valper sommeren 2011

Kilde: Overvåkingsprogrammet for fjellrev/Norsk institutt for naturforskning (NINA)
* Utsettingsområder Avlsprogrammet for fjellrev