Forslag til endring i § 16 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

i § 16 går man inn for å senke tillatt prosjektilvekt fra 9,0 g til 7,4 g for cal.6,5x55. For det største viltet, eks. bjørn og elg(stor elg), er det ikke sikkert at et ekspanderende blyprosjektil på 7,4 g vil gi tilstrekkelig dybdevirkning i viltet til å sikre en sikker avliving. Dette gjelder særlig ved skrått rettede skudd gjennom bogblad, skulder o.l. Det er på det jevne dokumentert at ekspanderende kobberprosjektil av type Barnes X, Lapua Naturalis m.fl. har en bedre penetrasjonsevne enn blyprosjektil. Forskriftens ordlyd burde således være at ekspanderende kobberammunisjon i vektspennet fra 7,4 g til 9,0 g kan benyttes til storviltjakt i cal. 6,5mm. Men ekspanderende blyammunisjon må være 9,0 g eller mer. På denne måten vil risikoen for skadeskyting som følge av manglende dybevirkning reduseres, i motsetning til nåværende ordlyd i § 16 som derimot kan føre til en økning i risko for skadeskyting av denne typen. Når det gjelder rapporten om blyfragmentering som ble utarbeidet av NINA og Høgskolen i Hedmark, ble vell resultatene ikke sortert i forholdt til kulefabrikat av blyammunisjon. Kuler av typen Swift, Rhino, Federal Trophy Bonded m.fl. har gjerne en egenvekt på mer enn 98,5 % etter anslag i vilt. Andre fabrikat uten loddet kjerne som skytes i hastigheter høyere enn kulene er konstruert for kan ha en egenvekt etter anslag helt ned i 60%. Det er således stor variasjon i forhold til de ulike kulefabrikatene i forhold til hvor mye bly som spres i viltet som følge av dette. Uten en slik differensiering i en rapport blir rapportens resultater så generelle at de mister sin verdi. Dersom dette er tilfellet er dette klanderverdig i forhold til planleggingsarbeidet som ble gjort i forhold til metodeutforming av prosjektet.