Plastposer, tapte fiskeredskaper og annet søppel skader og tar livet av store mengder dyr i og rundt havet hvert år. Problemet er omfattende og vi trenger din hjelp for å gjøre noe med det.
Hvert år dør eller skades antagelig mer enn en million sjøfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden på grunn av menneskeskapt avfall.
Noen kveles fordi de har spist søppel som tetter igjen luftveiene. Noen sulter til døde over flere dager etter at søppel har satt seg fast et eller annet sted i fordøyelsessystemet. Andre dør av sult eller drukner fordi de har satt seg fast i tapte eller forlatte fiskeredskaper. Atter andre påføres dype, smertefulle og til sist dødelige sår fordi en plaststropp eller et tau har festet seg rundt dyret og skjærer seg inn i huden og kjøttet etter hvert som det vokser.
Mange typer søppel tar lang tid før de brytes ned i naturen. Plast og andre syntetiske materialer er verstingene. Det kan ta flere hundre år før slike gjenstander brytes ned og blir «borte», avhengig av hvilke materialer de er laget av. I mellomtiden kan de gjøre stor skade på naturen.
For eksempel engangsbleier tilbringer noen timer i menneskehetens tjeneste, men kan leve videre i havet i over 450 år før de brytes ned.
Selv etter at plastgjenstandene er brutt ned i så små biter at de ikke er synlige for det blotte øye, ligger de nede i sedimentene eller svever blant plankton i vannet. Herfra kan de bli tatt inn i næringskjeden via organismer som finner maten sin her.
Så godt som all plast som har havnet i havet i løpet av de vel 100 årene siden det ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet er der fortsatt i en eller annen form, med unntak av noen ganske små mengder som vi har plukket opp.
Når man stadig tilfører nytt søppel til havet og lite eller ingenting blir tatt bort, har man et problem som stadig vokser og som blir mer omfattende.
For å gjøre noe med dette problemet må vi snu denne situasjonen. Dette kan vi gjøre på to måter: redusere tilførselen av søppel eller fjerne søppel som alt befinner seg i havet. Vi bør selvfølgelig gjøre begge deler!
Det beste er å redusere mengden søppel som produseres og forbrukes. Her kan alle bidra, ved å kjøpe produkter som har mindre emballasje eller ved å påvirke produsentene til å lage gjenstander som ikke er så skadelige for naturen. Vi må også påse at søppelet tas forsvarlig hånd om og ikke havner ute i naturen – verken på land eller i sjøen.
Norge har 83 281 km kystlinje, hvis man tar med fjorder, bukter og øyer. Statens Naturoppsyn (SNO), Skjærgårdstjenesten, kommunene og flere andre offentlige etater forsøker så godt de kan å holde disse områdene rene og fri for søppel, men det er ikke mulig å dekke et så stort område for disse alene.
Men ved hjelp av alle som bor langs kysten kan vi klare å dekke et atskillig større område. Det er allerede mange som hvert år kombinerer trim, friluftsliv og omtanke for naturen ved å delta i strandryddeaksjoner. Jo flere hender som bidrar – jo flere kilometer kan holdes rene.
Noen strender er i privat eie. Her har grunneier i utgangspunktet rett til det som driver i land, men er som regel glad for å få hjelp til å rydde bort søppel. For å unngå eventuelle konflikter bør man for sikkerhets skyld ta kontakt med grunneier på forhånd.
Man må også vise hensyn i forhold til dyreliv. Noen steder er det i perioder av året ferdselsforbud for å verne om hekkende fugler. Ta gjerne kontakt med SNO eller kommunen dersom du er i tvil om ”ditt” område er lukket for ferdsel.
Sikkerheten til de som deltar i ryddeaksjonen må også ivaretas. Glatte svaberg, rullesteiner og tang kan være farlige å bevege seg på – særlig for små barn. Man må også passe på at man ikke blir skadet av gjenstandene man rydder bort.
Det er viktig at søppelet som samles blir tatt forsvarlig hånd om. Søppelet skal ikke brennes i naturen. Dette fører til forurensning, sjenanse for dyr og naboer og er et lovbrudd som kan føre til at du får en klekkelig bot. Ta i stedet kontakt med kommunen der du bor i forkant av ryddedugnaden for å få hjelp til å ta hånd om avfallet etter at det er samlet sammen.
Ta gjerne kontakt med Hold Norge Rent som du finner informasjon om i høyremenyen for flere tips om hvordan du kan organisere en ryddedugnad. Hold Norge Rent organiserer det norske bidraget til den internasjonale strandryddeaksjonen, som i 2011 er lørdag 17. september (mer info på nettsidene til Ocean Conservancy som du finner i høyremenyen.
Hvis du ønsker å lære mer om marin forsøpling anbefales rapporten «Kunnskap om marint søppel i Norge 2010», utgitt av DN og KLIF i fellesskap som du finner i høyremenyen.
Erlend Standal seniorrådgiver, DN
TLF: 73 58 09 13/469 06 133
