Innsiget av villaks til norskekysten er på et historisk lavt nivå, mens de viktigste truslene mot laksen består, viser en ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
En gang i året kommer rådet med en rapport om status for norske laksebestander. Årets rapport ble presentert i Oslo i går og overlevert til miljøvernminister Erik Solheim.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning slår fast at det kommer færre villaks enn før tilbake til norskekysten etter beiting i havet. Innsiget av laks er på et historisk lavt nivå, selv om det ble registrert en liten økning fra 2009 til i fjor.
Reduserte fangster representerer den mest markante endringen i laksebestandenes status. Strenge reguleringer i fisket har bidratt til at de fastsatte gytebestandsmålene er nådd i de fleste bestandene. Disse målene er satt for å sikre fullrekruttering av laks i elvene. Reguleringene har også ført til at overbeskatning av norsk laks er liten. Et unntak er Tanavassdraget som har en spesielt negativ bestandsutvikling som trolig bare kan knyttes til overbeskatning.
Ifølge det vitenskapelige rådet var lakselus og rømt oppdrettslaks fortsatt ikke-stabiliserte og eksistensielle trusler mot norsk laks i fjor. Rådet viser til situasjonen på Vestlandet som spesielt problematisk. Deler av denne regionen opplevde i fjor et svært lavt innsig av laks, og mange bestander nådde ikke de fastsatte gytebestandsmålene. Forskerne mener lakselus og rømt oppdrettslaks trolig er viktige årsaker til situasjonen, og sier at det trengs betydelige tiltak for å unngå at bestandene på deler av Vestlandet går tapt.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Rådet er et uavhengig rådgivende organ. Rådet har 12 medlemmer som alle er blant de fremste ekspertene i Norge innen sine fagfelt. Rådsmedlemmene jobber til daglig ved ulike forskningsinstitusjoner eller universiteter.
Last ned rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Rådets nettsider)
Last ned sammendrag av rapporten (Rådets nettsider)
