Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype. I alt har fem naturtyper fått betegnelsen som innebærer at de får særskilt beskyttelse etter naturmangfoldloven.
|
Fakta: |
– Ei slåttemark som skjøttes sikrer livsmiljøet til en lang rekke arter, deriblant truede og rødlistede arter. Men en rekke slåttemarker forsvinner fordi de ikke lenger blir brukt og gror igjen. Derfor er det viktig å ta vare på de slåttemarkene vi fortsatt har, sier seniorrådgiver Akse Østebrøt i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Slåttemarkene er skapt av de gamle driftsformene i landbruket. Gjennom hundrevis av år ble disse markene slått med ljå, og senere med slåmaskin. De ble ikke gjødslet med kunstgjødsel eller sådd til. Dette ga gode kår for blant annet blomster, urter, sommerfugler og bier.
I dag er naturtypen i tilbakegang. Naturindeks for Norge, som ble utarbeidet i fjor, har vurdert tilstanden til naturmangfoldet i ni norske hovedøkosystemer. Slåttemark er en del av det åpne lavlandet, og naturindeksen vurderte tilstanden i åpent lavland som lav, og dårligst av de ni økosystemene.
– Statusen som utvalgt naturtype er en god nyhet for slåttemarkene, og sikrer at naturtypen blir tatt vare på for framtida. Samtidig er det en god nyhet for de mange artene som er knyttet til slåttemarkene. Faktisk er 35 prosent av artene som er rødlistet i Norge knyttet til kulturlandskapet, deriblant slåttemarker, sier Østebrøt.
Det er regjeringen som har bestemt at slåttemark sammen med slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker er Norges første utvalgte naturtyper.
Naturindeks for Norge har vurdert tilstanden i det åpne lavlandet i forhold til slik den var rundt 1950. Da var fortsatt mange gamle kulturmarker i drift og utmarka ble godt utnyttet. Tilstanden til det biologiske mangfoldet knyttet til de gamle kulturmarkene i kulturlandskapet var god.
Fra 1950 ble imidlertid flere arealer med gamle kulturmarker tatt ut av bruk. Gjengroingen tar litt tid og mange åpne lyngheier og enger har derfor vårt åpne lenge, men når gjengroingen først kommer skikkelig i gang går det imidlertid fort. Det ser vi i landskapet i dag.
– Både landbruks- og miljøinteresser er opptatt av å ta vare på verdifulle slåttemarker. Allerede har mange gjort en stor innsats i dette arbeidet, sier seniorrådgiveren.
Landbruket har i en årrekke tatt vare på kulturlandskapsområder gjennom egne tilskuddsordninger. De siste to årene har miljømyndighetene økt den økonomiske innsatsen med en ny tilskuddsordning som utfyller landbrukets ordninger. I 2009 fikk slåttemark sin egen handlingsplan som blant annet innebærer økonomisk støtte til bønder og brukere som inngår frivillige avtaler om å skjøtte slike områder. I fjor ble hundre områder skjøttet, målet er å øke antallet til tusen innen 2015.
– Allerede etter ett års slått meldes det fra noen områder om betydelig forbedring for arter som holdt på å forsvinne. Dette viser at det nytter å gjøre noe. Det er godt å se at mange er villige til å inngå avtaler om skjøtsel og viser stor entusiasme i dette viktige arbeidet, sier Akse Østebrøt.
