Den hyppigste årsaken til forringet vannmiljø i norske vassdrag er gamle vannkraftverk som ikke slipper nok vann til fisken. Skal Norge være ledende innen fornybar energi, må vi miljøtilpasse og modernisere kraftproduksjonen og få på plass minstevannsføring som sikrer fisk i flere av elvene.
– Myndighetene stilte svært få miljøkrav da disse tidligste kraftkonsesjonene ble gitt. Dette har skapt et miljøproblem som altså har et betydelig omfang, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
EUs vanndirektiv skal bidra til å beskytte og forbedre vannets miljøtilstand i Europa. Den norske vannforskriften har gjort direktivet gjeldende i Norge. Derfor har man de siste årene undersøkt miljøtilstanden i både vassdrag, kystvann og grunnvann for å kartlegge hvor det finnes miljøproblemer, og hvilke påvirkninger som har skapt dem.
– Vasskraftreguleringer topper lista over de hyppigste negative påvirkningene på vannmiljøet i vassdrag. Nesten hver femte innsjø og elvestrekning som er kartlagt i Norge, er påvirket av slike reguleringer. Det er en høy andel også i europeisk sammenheng, sier Janne Sollie.
I alt er 2 500 innsjøer og elvestrekninger påvirket av kraftreguleringer, noe som tilsvarer 17 prosent av de som er kartlagt.
Norge produserer mest vannkraft i Europa, og står for bortimot en fjerdedel av den totale produksjonen. Rundt 70 prosent av de største vassdragene våre er utbygd. 15 av de 20 høyeste fossefallene våre er regulert, og mange av våre viktigste laksevassdrag er berørt.
Byggingen av kraftverk i norske elver startet for vel hundre år siden. Den mest intense utbyggingen skjedde i et par tiår fra 1960-tallet. En lang rekke av de gamle utbyggingene skjedde uten at det ble tatt særlig hensyn til miljøkonsekvensene. Resultatet er at kjøringen av mange kraftverk i perioder kan tørrlegge hele elvestrekninger, med store følger for livet i elva. Det er rett og slett ikke satt krav om at elva skal ha en viss mengde vann for å holde fisken i live, såkalt minstevannføring.
– Forskjellen er stor sammenlignet med nyere vannkraftkonsesjoner som ofte har omfattende miljøkrav som ivaretar hensynet til blant annet laksen. Det viktigste nå er derfor å rydde opp i gamle synder, og modernisere konsesjonene der hvor vannføringen er for liten og muligheten for miljøforbedring derfor er stor, sier DN-direktøren.
Kartet viser norske vannkraftinstallasjoner. Bruk +/- i kartet for å få mer eller mindre detaljert utsnitt.
Sammenlikner vi de gamle og de nye konsesjonene, er det åpenbart store muligheter for å gjøre miljøforbedringer. Lovverket åpner for at energimyndighetene kan gå gjennom konsesjonsvilkårene 30-50 år etter at konsesjonen er gitt. Ved revisjonen kan miljøkravene moderniseres så de holder den standarden som forventes i samfunnet i dag. Først da kan det være riktig å omtale den gamle vannkraften som fullt ut ”miljøvennlig” eller ”grønn” energi.
– Vel halvparten av kraftkonsesjonene i Norge kunne allerede vært gjennomgått, og enda flere legges til lista de kommende årene. Dessverre er ikke denne mulighetene ennå grepet i tilstrekkelig grad. Arbeidet er kun startet i en brøkdel av sakene, og behandlingen av disse har tatt svært lang tid, sier Janne Sollie.
Det å få på plass minstevannføring er en måte å sikre at naturmangfoldet består, samtidig som elvevannet fortsatt gir oss strøm. Et slikt krav kan redusere kraftproduksjonen litt, men beregninger viser samtidig at klimaendringene allerede gir oss økt nedbør som mer enn oppveier tapet.
– Ved å sette miljøkrav for gamle kraftkonsesjoner vil vi vise at Norge tar naturmangfoldet og ivaretakelsen av vassdragsnaturen vår på alvor. Dette handler også om å ta EUs vanndirektiv på alvor, fordi direktivet krever at man vurderer forbedringer der hvor vannmiljøet er for dårlig. Det gjelder også for elver som er påvirket av kraftutbygginger, sier Sollie.
På grunn av det store antallet kraftkonsesjoner som nå er modne for revisjon, har vi mulighet til å gjøre betydelige miljøforbedringer i norske vassdrag. DN mener dette er en mulighet vi må gripe. Politikerne har gjentatte ganger påpekt behovet for å bedre miljøforholdene, særlig for å bevare villaksstammer som er negativt påvirket av kraftverksdrift.
– Vi forventer ikke at det skal slippes mye vann på alle de stedene hvor vi ikke har nok vann i dag. Vi tror det beste grepet nå ville være en overordnet gjennomgang som viser hvor vi kan få mest fisk og vassdragsnatur tilbake, med økninger i vannslippet som gir akseptable justeringer i kraftproduksjonen, sier DN-direktøren.
De siste tiårene er det systematisk forsket på miljøtilpasset vannføring ved kraftproduksjon. Forskningen har vist at det finnes en rekke vinn-vinn-løsninger som kan gi miljøforbedringer uten at krafttapet trenger å bli stort. Vi kan bruke mer moderne løsninger for vannføring, kraftverkene kan rustes opp teknisk, og eksisterende kraftanlegg kan utvides på en miljøtilpasset måte.
– Vi kan få stor miljøgevinst om vi velger den beste helhetsløsningen for kraft og miljø. Hvis vi vil kan vi altså sikre at fornybar energiproduksjon samtidig gir bærekraftige forhold for naturmangfoldet. Noen steder kan vi til og med få både mer kraft og mer laks ved å gjøre smarte valg, avslutter Janne Sollie.
