Skog er eneste norske naturtype med positivt karbonregnskap. Annen utmark viser balanse, mens jordbruk bidrar negativt. Det viser en ny rapport Bioforsk har utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.
Rapporten gir en status på kunnskapen om ulike norske naturtypers lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser. I tillegg har forskerne vurdert de ulike naturtypenes sårbarhet for menneskelig aktivitet.
Økt tilvekst og areal er årsaken til at skogen i Norge binder stadig mer CO2. Karbonlageret i skogens biomasse har økt med 26 prosent de siste 26 årene, og netto karbonbinding er på et historisk høyt nivå.
Av naturtypene er myr mest sårbar. Den inneholder et svært stort karbonlager som vil settes i omløp og øke klimagassene i atmosfæren, hvis myra blir utsatt for inngrep.
Netto karbonbinding kan bare påvises i skog, mens det er usikkert om det skjer noen økning i karboninnholdet i myr. For annen utmark, som betegnes som ”åpen fastmark”, antas det å være små endringer på grunn av lav temperatur. Dette gjelder i hovedsak fjellområder.
