Nær halvparten av tiltakene i «Klimakur 2020» vil gi reduserte utslipp av klimagasser uten at naturmangfoldet skades. Direktoratet for naturforvaltning fraråder å gå videre med enkelte tiltak som kan være svært negative for naturmangfoldet.
Klimakur 2020 beskriver drøyt 200 tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser.
- Det er veldig bra at nesten halvparten av tiltakene i Klimakur har positive virkninger for naturmangfoldet og andre viktige miljøverdier som friluftsliv. Slike tiltak bør prioriteres i arbeidet med å redusere de norske klimagassutslippene, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
De fleste av disse tiltakene er positive fordi de minsker presset på naturressurser og arealer. Gode eksempler finnes i transportsektoren. Utbygging av kollektivtrafikk i større norske byer, effektivisering av personbiltrafikk og redusert fart i skipstrafikk gir mindre utslipp av klimagasser og en mindre total belastning for mangfoldet i naturen.
I industrien kan utslipp av CO2 reduseres betydelig ved å iverksette tiltak som blant annet gjør bruken av energi langt mer effektiv
To tiltak skiller seg ut som spesielt konfliktfylte; omfattende skogplanting og en kraftig økning av hogst i norske skoger. Skogplanting vil kunne binde mye karbon på noe sikt, men storstilt skogreising vil føre til tap av biologisk mangfold og kulturlandskap. Ifølge ”Naturindeks for Norge 2010” har tilstanden for biologisk mangfold i kulturmark nedenfor skoggrensen forandret seg sterkt etter 1950 og er i dag generelt dårlig.
- Vi kan ikke tallfeste mål for hvor store arealer som skal plantes med skog før vi vet mer om konsekvensene. Et slikt tiltak krever god tilpasning og planlegging, sier Sollie.
DN fraråder også å øke avvirkningen av skog med fem millioner kubikkmeter, en økning på 50 prosent fra dagens nivå.
- Mange truede arter lever i skogen og hogst kan forverre deres levevilkår betraktelig. I tillegg vil en slik avvirkning av skog resultere i at karbon, som ellers ville blitt lagret i trær og jordbunn, blir værende i atmosfæren til ny skog vokser opp. Økt hogst vil derfor ha en dårlig effekt på klimaet i over 100 år. Det kan være akseptabelt med økt hogst, men det må skje på grunnlag av hva som er bærekraftig for naturen, sier Sollie.
Klimakur legger opp til en stor økning i bruken av bioenergi. Mulige konflikter med naturmangfold er her spesielt knyttet til hvor råstoffet til framstilling av for eksempel pellets og biodiesel kommer fra.
- Det er viktig å lage regler som sikrer at innhøsting av råvarer til biomasse skjer på en måte som tar hensyn til både klima og naturmangfold, sier Sollie.
Gjennomgangen av tiltakene viser at det er mulig å velge tiltak som har stor klimaeffekt og som samtidig ikke er til skade for miljøet. Notatet med vurderingene fra DN er bestilt av Miljøverndepartementet som vil bruke det i arbeidet med klimameldingen som er ventet til høsten.
- Klimaendringer er en av våre store miljøutfordringer. Noen av tiltakene i Klimakur 2020 vil bidra til å forsterke den viktigste trusselen mot naturmangfoldet som er arealbruksendringer og nedbygging av leveområder. Sammensatte problemer som klimaendringer og truslene mot naturmangfoldet krever helhetlige tilnærminger, understreker Sollie.
