Treningssentre og idrettshaller kan ikke måle seg med naturen som arena for fysisk aktivitet. Friluftsliv er viktigst for folkehelsa.
Tre av fire nordmenn er med på friluftslivsaktiviteter minst en gang i måneden. To av fem trener på treningssentre, mens kun én av fem driver organisert idrett. Tallene kommer frem i en forskningsrapport laget for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.
I rapporten har forskerne spurt et representativt utvalg nordmenn hva slags fysisk aktivitet de driver. Å gå tur i skog og mark er mest vanlig, men også ski- og sykkelturer kommer høyt på lista.
– Denne undersøkelsen understreker hvilken betydning naturen vår har som helsestudio. Derfor er det viktig at vi gjør det så enkelt som mulig for folk å bruke naturen. Det forsøker vi å gjøre gjennom å motivere og legge til rette for friluftsliv, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Rapporten slår fast at nordmenn er mer aktive i dag enn for 25 år siden. Likevel er bare hver fjerde av oss aktive nok, ifølge forskerne.
Er du en ung mann med høy utdannelse og god økonomi, er sjansen stor for at du også er fysisk aktiv. Slik er det ikke for alle. Det er nemlig store forskjeller mellom ulike grupper av nordmenn. De yngre er mer aktive enn de eldre, og andelen som er aktive øker også med hvilken sosial klasse man tilhører.
– Det er et mål i friluftslivspolitikken at friluftslivet skal være for alle. Undersøkelsen viser at vi er et godt stykke på vei, men at vi fremover må øke innsatsen for å innfri målet fullt ut, sier Sollie.
Undersøkelsen viser også at det er grunn til å satse på enkle friluftslivsaktiviteter, som fotturer i skog og mark, for å nå alle grupper i befolkningen. Fotturer appellerer nemlig mer enn de fleste andre aktiviteter til folk i alle sosiale klasser, og også blant dem som generelt er lite aktive.
DN har som en av sine oppgaver å stimulere til at folk bruker naturen. Tilskudd til lag og organisasjoner, både lokalt og nasjonalt, er ett av tiltakene. Tilskuddsordningen har sin egen post i statsbudsjettet.
Det er ikke like enkelt for alle å drive friluftsliv. For eksempel møter funksjonshemmede mange praktiske utfordringer når de skal ut i naturen, mens etniske minoriteter kan oppleve dørstokkmila som lang fordi de ikke kjenner den norske naturen godt nok. DN jobber for å redusere fysiske og mentale barrierer som hindrer folk fra å bruke naturen.
– En satsing i skolen er kanskje noe av det viktigste vi gjør for å få flere aktive brukere av norsk natur. Dette gjør vi gjennom å gi lærere tips og råd om aktiviteter de kan ta elevene med på. Vi er også sentrale i ”Den naturlige skolesekken” som skal flytte undervisningen i mange fag utendørs, forteller DN-direktøren.
De fleste nordmenn har hørt om allemannsretten, men hvor mange vet hvor heldige vi er som har den? I mange land er det bortimot uhørt at hvem som helst kan bevege seg på andres eiendom uten tillatelse. I Norge er dette en rettighet som attpåtil er nedfelt i lovs form gjennom Friluftsloven. Selv om det følger plikter med rettigheten, som at man skal opptre hensynsfullt og ikke skade naturen, er det i stor grad fritt fram for at alle kan bruke utmarka til friluftsliv her til lands.
Nordmenn flest bor i by, men er likevel ikke avskåret fra å kunne bruke naturen. Byene våre ligger nærmest som urbane øyer, omsluttet av naturen eller kulturlandskapet.
– Sammenlignet med andre land har vi en sterk friluftslivstradisjon. Samtidig har de fleste av oss forholdsvis kort avstand til naturområder hvor vi kan bade, sykle eller gå tur til fots eller på ski. Dette er kvaliteter som vi må ta vare på for framtida, mener Janne Sollie.
Synovate spurte i fjor et representativt utvalg av nordmenn om de kunne tenke seg å være mer fysisk aktive, og hvilke aktiviteter som eventuelt kunne fenge. To av tre svarte at de ønsker å være mer aktive i naturen og nærmiljøet. Og nærmiljø er et stikkord i friluftslivspolitikken i Norge i dag. Det må være enkelt å være aktiv dersom man skal få flere interessert i friluftsliv. Da er nærmiljøet en sentral arena.
DN jobber for å sikre folk flest tilgang til viktige friluftslivsområder. Hvert år kjøpes det opp flere titalls områder, eller det inngås langsiktige avtaler med grunneiere om at områdene skal kunne brukes av alle. Til nå er mer enn 2 300 områder sikret for folk flest på denne måten
– De siste årene har vi intensivert arbeidet med å sikre friluftslivsområder nær byer og tettsteder. Vi har også jobbet for å skape sammenhengende grønnstrukturer i byene våre. Det vil vi fortsette med i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene som er de viktigste aktørene for å sikre at vi tar vare på de grønne områdene i byer og tettsteder, sier Sollie.
For samtidig som nordmenn har forholdsvis enkel tilgang til naturen, er «den urbane naturen» under press. Mange steder er det for eksempel en stor utfordring å kunne gå eller sykle mellom boligområdene og naturen rundt.
– Fremover vil vi ha større fokus enn før på å ta vare på de grønne områdene som er igjen inne i eller i nærheten av byer og tettsteder. Det gjør vi gjennom en egen nærmiljøsatsing for fysisk aktivitet og naturopplevelse, sier Janne Sollie.
Kartet viser statlig sikrede friluftslivsområder i skjærgården ved Kristiansand.
Klikk på kartet for å se friluftslivsområder i andre deler av landet.
Forskningsrapporten som slår fast at natur og friluftsliv er viktig for folkehelsa har skapt debatt. Diskusjonen har blant annet handlet om bruken av spillemidler fra Norsk Tipping. Ifølge rapporten går det meste av disse pengene til anlegg for den organiserte idretten der forholdsvis få er aktive deltakere. Flere har derfor tatt til orde for å bruke mer av spillemidlene til å tilrettelegge for friluftsliv og fysisk aktivitet i naturen.
– Uansett hva man mener om bruken av spillemidler, slår denne rapporten fast noe viktig. Den viser at det er stor gevinst å hente ved å få flere opp av sofaen og ut i skog og mark eller i nærmiljøet. Tilrettelegging og tiltak for å redusere dørstokkmila er ikke en kostnad, men en investering i folkehelse, ifølge DN-direktøren.
Elisabeth Sæthre TLF: 73 58 09 15
