Biologisk mangfold omfatter den levende naturen. Det finnes mange arter: dyr, planter, sopp og mikroorganismer. I Norge har vi ca. 60 000 arter, og vi kjenner til bare to tredjedeler av disse. På verdensbasis har vi omkring to millioner arter. Naturmangfold omfatter i tillegg den ikke-levende delen av naturen.
| Biologisk mangfold er i naturmangfoldlovens § 3c definert som ”mangfold av økosystemer, arter og genetisk variasjon innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene”. |
| Naturmangfold er i naturmangfoldlovens § 3i definert som ”biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning”. |
Kommunene har en svært viktig rolle i arbeidet med å nå Norges nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. De nasjonale miljømålene må derfor legges til grunn for arealforvaltningen. I tillegg skal kommunene ivareta naturmangfold som er av lokal verdi.
Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009 har bl.a. alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk som skal legges til grunn for forvaltning av naturmangfold etter plan- og bygningsloven og andre sektorlovverk. En god og helhetlig forvaltning av naturmangfold er avhengig av samarbeid både på tvers av fagmiljø, og også ofte på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Ved langsiktig planlegging og aktiv bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven har kommunene mulighet til å styre utviklingen og redusere konflikter.
Kunnskap om verdifulle naturtypeområder og artsforekomster må legges til grunn for kommunens arealforvaltning, men kommunene har også et ansvar for å ta vare på verdifulle områder som ikke er kartlagt.
