Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt sitt endelige forslag til forskrift om utplanting av utenlandske treslag til skogbruksformål til Miljøverndepartementet. Forskriften følger opp Stortingets vedtatte politikk om en streng regulering for å være bedre rustet til å begrense potensielle skader på det norske naturmangfoldet.
– Med denne forskriften sikrer vi den kontroll med utsetting av utenlandske treslag Stortinget ønsket gjennom vedtagelsen av Naturmangfoldloven i 2009. Vi ser at utenlandske treslag i dag sprer seg raskt og gjør stor skade i norske verneområder. En streng regulering er helt nødvendig for å hanskes med denne utfordringen, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i DN.
Negative effekter på naturmangfoldet forårsaket av fremmede organismer er en voksende utfordring i Norge. Det er til nå registrert 2483 fremmede arter i Norge, og flere av disse er vurdert til å medføre høy økologisk risiko. Selv om platanlønn er det eneste treslaget som er vurdert i Artsdatabankens svarteliste fra 2007, viser forskningsrapporter at en ikke kan utelukke at flere introduserte bartrær kan ha negative effekter.
Utkastet til forskrift om utsetting av utenlandske treslag vil medføre at det legges større vekt på å unngå negative effekter på naturmangfoldet ved vurdering av utsetting av utenlandske treslag, noe som vil medføre en streng godkjenningspraksis.
Naturmangfoldloven skjerper kontrollen med utsetting av utenlandske treslag på flere måter. For det første skal søknader om bruk av utenlandske treslag etter hvert behandles av fylkesmannen, og ikke av kommunen slik det er i dag. Utsetting av utenlandske treslag har betydning langt utover kommunegrensene, noe som tilsier at tillatelser til dette behandles av et regionalt organ med stor miljøfaglig kompetanse. Videre vil det stilles krav til at søker dokumenterer hvilke virkninger utsettingen kan ha for det biologiske mangfoldet, og en søknad skal nektes hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Forskriften innebærer også en skjerpet plikt for skogeiere og andre til å iverksette tiltak for å bekjempe spredning av utenlandske treslag.
Totalt er det plantet et femtitalls fremmede treslag i Norge. Frømaterialet for mange av disse artene er hentet fra Mellom-Europa og vestkysten av Canada og USA. De utenlandske bartrærne dekker nå et samlet areal på omtrent 800 km2, sitkagran utgjør 500 km2. Majoriteten av arealet fordeler seg på fylkene på Vestlandet og Nord-Norge, hvor introduserte bartrær dekker 3-4 prosent av det produktive skogarealet.
Sitkagran og vrifuru er blant flere av de utplantede utenlandske bartreslagene med egenskaper som gjør at de sprer seg svært raskt i den norske naturen. Det finnes en rekke eksempler på at utenlandske treslag fortrenger norske arter.
– I pressede naturtyper som kystlynghei og beitemark ser vi at fremmede treslag tar over landskapet og konkurrerer ut de norske artene. Vi bruker årlig betydelige midler på å fjerne problemarter som sitkagran fra verneområder, forklarer Paulsen.
De økologiske vekselvirkningene mellom fremmede arter og stedegne arter er komplekse og det gjenstår fortsatt mange kunnskapshull å fylle. Forskriften stiller derfor krav om at utsetting av fremmede arter kun må tillates etter grundig forutgående evaluering, hvor føre var-prinsippet kommer inn ved kunnskapsmangel.
Flere høringsinstanser mener at forskriften vil kunne medføre inntektstap for skogbrukere som må legge om til norske treslag med dårligere inntjening.
– Vi er nødt til å vurdere dette opp imot de negative følgene for naturmangfoldet som utsettingen ville ha medført. Det vi vet om effekten av en del utenlandske treslag gjør at en streng regulering av utsetting er helt nødvendig for å ivareta intensjonen i Naturmangfoldloven, sier Paulsen.
DN har forsøkt å legge opp til en så enkel søknadsprosess som mulig. Det vil bli utarbeidet et nettbasert søknadsskjema med en kartløsning for enkel stedfesting av området det søkes om utsetting i.
– Når det gjelder produksjon av juletrær og pyntegrønt åpner forskriften opp for at det kan gis tillatelser til flere utplantinger for en avgrenset periode. Bruken av utenlandske treslag til juletreproduksjon er betydelig, men for denne produksjonen vil spredning og negative effekter på biologisk mangfold være en mindre risiko siden det vil stilles krav om hogging før frøsetting i den nye forskriften, sier Paulsen
Naturmangfoldloven vil først tre i kraft med virkning for utenlandske treslag når forskriften om utenlandske treslag er på plass.
