Ber om helhetlig vurdering av vindkraftutbygging

Vindmøller på Eldsfjellet på Hitra.
Vindmøller på Eldsfjellet på Hitra.
© Kristin Bodsberg

Flere vindkraftanlegg i samme region kan gi store negative konsekvenser for natur, friluftsliv og landskap. Likevel er det sjelden at de samlede virkningene blir utredet når konsesjonssøknadene behandles.

Søknader om vindkraftanlegg fremmes i dag enkeltvis. Samtidig er det klart at mange anlegg i samme region kan få langt større følger for naturen enn enkeltanlegg.

–Vi mener det er viktig å se helheten, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) som avgir høringsuttalelser til søknader om vindkraftkonsesjon som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler.

Ti søknader i vinden

Hvorfor helhetlig vurdering er viktig

En helhetlig vurdering av vindkraftanleggene er viktig for å få lavest mulige miljø- og samfunnskostnader. Viktige miljøfaktorer er:

  • Landskap. Flere hundre turbiner i et hittil relativt uberørt kystlandskap vil medføre store endringer i landskapet.
  • Naturmangfold. Påvirkningen av flere vindkraftanlegg kan ha en større samlet påvirkning på naturmangfoldet enn summen av virkningen for enkelt anlegg.
  • Friluftsliv. De planlagte anleggene berører friluftslivsområdene til store befolkningsgrupper – både lokalt og regionalt. For brukerne finnes det i de fleste av tilfellene ikke alternative områder med de samme kvalitetene. 
  • Inngrepsfrie naturområder. Det er mål at naturområder uten større tekniske inngrep skal tas vare på. I de sener årene har nettopp utbygging av energianlegg vært den viktigste årsaken til at inngrepsfrie naturområder er blitt redusert.

Det er ikke vanlig at de samlede virkningene av flere anlegg blir utredet. Ett eksempel er søknadene om å bygge ti vindkraftanlegg i Trøndelagsfylkene og på Nordmøre. I tillegg til selve anleggene må det flere steder også bygges ut kraftlinjer for å kunne distribuere strømmen som produseres. 

På kyststrekningen fra Smøla på Nordmøre til Vikna i Nord-Trøndelag finnes det allerede seks større eller mindre vindkraftanlegg. I juni i år ga NVE konsesjon til å bygge fire nye vindkraftanlegg nord for Trondheimsfjorden. Disse konsesjonene er påklaget.

DN mener at alle vindkraftanleggene i regionen må ses i sammenheng: de som er bygd, de det er gitt tillatelse til og de som det nå er søkt om. Dette er nødvendig for å finne den løsningen som samlet sett rammer miljøet minst og som gir størst samfunnsnytte.

Arealkrevende anlegg

– Hvis alle anleggene blir realisert, vil det resultere i omfattende og store inngrep i relativt urørt natur. Det viser behovet for å utvikle verktøy og prosedyrer for å vurdere de samlede virkningene av å bygge vindkraftanlegg, og for å styre rekkefølgen de bygges i, sier Sollie. 

Sør-Trøndelag har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft. Planen setter et produksjonsmål for vindkraft i Sør-Trøndelag på 2-3 TWh (terrawatt-timer) i året. Dersom alle prosjektene det er søkt konsesjon for realiseres, vil det bli produsert opp mot 5,7 TWh årlig i fylket. 1 TWh tilsvarer forbruket av strøm i ca. 50 000 boliger med et årlig forbruk på 20 000 kWh (kilowatt-timer).

– Vi synes det er svært positivt at det utarbeides regionale planer for vindkraft. Men dersom det bygges ut for å produsere mye mer vindkraft enn hva planen legger opp til, bør den behandles på nytt, sier Sollie. 

Vindkraftutbygging bør samles

Det søkes om flere vindkraftanlegg i Snillfjord kommune. Lokaliseringen av disse anleggene er i tråd med prinsippet om å samle inngrep. Her er det mulig å produsere relativt mye kraft på et konsentrert område.

Bør ikke gis konsesjon

Fire av vindkraftanleggene det er søkt om ligger spredt langs kysten og forutsetter også overføringslinjer. Dette er Skardsøya i Aure, Heimsfjellet i Hemne, Innvordfjellet i Flatanger/Namdalseid og Breivikfjellet i Namsos/Namdalseid.  DN mener at disse ikke bør gis konsesjon.

Oversikt over vindkraftanlegg og overføringslinje i Midt-Norge.

Oppdatert: 09.12.2010