For geologi-interesserte er istidslandskapet helt spesielt, med mange relativt sjeldne landskapsformer.
Fint turterreng, men forbered deg litt
Det er ingen tilrette-legging for friluftsliv i form av åpne hytter og merka stier inne i nasjonal-parken. Både i og utenfor nasjonalparken finnes fjellstyrehytter som det er mulig å leie.
I Lierne er det gode jakt- og fiskemuligheter. Fjellvatna er kjent for sitt gode fiske, og ørret finnes i alle vatn, elver og bekker. Enkelte vatn har også røye. Hvis du tar på godt fottøy og beskytter deg mot myggen sommerstid, burde alt ligge til rette for en fin tur.
Vær oppmerksom på at det er dårlig mobildekning i deler av nasjonalparken.
Spennende istidslandskap
Med de tykke moreneavsetningene og mange ulike løsmasseformer er landskapet i nasjonalparken unikt i Nord-Trøndelag.
Her er mange sjeldne spor fra istida; rogenmorener, drumliner, eskere, spylerenner og israndsavsetninger. En rogenmorene er en blokkrik, langstrakt rygg som dannet seg på tvers av isbevegelsen.
Flatt terreng med høye topper
Nasjonalparken er stort sett preget av lavfjellområder, men sentralt i området er fjellpartiet Hestkjølen, med den høyeste toppen på 1390 m.o.h.
Det finnes mange våtmarksområder med store myrer og glissen skog. 
Dyr, planter, fugler
Innenfor området er variasjonen mellom tjern, myrer og skogteiger gode leveområder for fugler og viktige for vadere, ender og lommer. Sentrale deler er av høyfjellskarakter med et rikt dyreliv. I Nord-Trøndersk sammenheng er bestandene av boltit, myrsnipe, svømmesnipe og fjelljo enestående.
Dyreliv
Det store, sammenhengende villmarksområdet gir godt livsgrunnlag for arealkrevende dyrearter som jerv, gaupe og bjørn.
Den trua fjellreven har også tilhold her.
Fjellflora
Det er de fattige vegetasjonstypene som dominerer, men det finnes områder med rikere myrer, storbregne- og høgstaudeskoger.
Langs kjølen ligger noen av de laveste fjellpassene som skiller øst og vest. Disse områdene var viktige vandringsruter da plantene koloniserte Skandinavia etter siste istid. Vi antar at arter har vandret både øst- og vestover, og det er i dag rimelig sikkert at grana først innvandret til Norge i Lierne.
Historie
Allerede fra 7000 f.Kr. har mennesker brukt fjellet. De har jaktet, fisket og sanket.
Lite av området i Lierne er systematisk undersøkt, men noen spor som en jernvinne fra ca 500 f.kr. og fangstgraver er registrert. De eldste fangstgravene kan være fra bronsealderen (1500 f.Kr. til 500 f.Kr.).
Nasjonalparken er en del av et stort og sentralt samisk område. Næringstilpassing, livsform og materialbruk gjør sporene etter tidligere samisk bruk svake, men en del kulturminner er registrerte. Du kan oppleve samiske kulturminner og kulturelle naturelementer, som for eksempel boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder.
