Plan- og bygningsloven som styringsredskap for arealbruk

Plan- og bygningsloven setter rammer for hvordan planarbeidet skal foregå, hvem som skal delta, og hvilke produkter som er mål for arbeidet. Resultatet og kvaliteten er derfor avhengig av gode data, konstruktiv medvirkning, riktig prosess og bevisste valg.

Loven inneholder bestemmelser om:

• Planleggingsmyndighetene og planleggingsprosessen, konsekvensutredninger og byggesaksbehandling
• Planlegging på nasjonalt nivå, bla. ved statlige planretningslinjer (tidligere RPR), statlige planbestemmelser (tidligere RPB) og ved bruk av statlige arealplaner, samt bruk av innsigelsesinstituttet.
• Planlegging på regionalt nivå, ved regional planstrateg og regionale planer. Regionale planer skal legges til grunn for både regional og kommunal virksomhet og planlegging.
• Planlegging på kommunenivå. På kommunenivå er det regler både om obligatoriske kommunale planstrategier og kommuneplaner med samfunnsdel og arealdel. Det er også regler om retningslinjer og bestemmelser som kan knyttes til kommuneplanens arealdel.
• Reguleringsplaner, både områdereguleringer og detaljreguleringer.

Kommunens rolle

Gjennom en aktiv bruk av pbl og virkemidlene som finnes i loven, har kommunene mulighet til å styre arealbruken. Kommunene har ved aktiv bruk av de ulike arealplantypene, bestemmelser og retningslinjer en mulighet til å styrke plan- og bygningslovens betydning for forvaltningen av naturverdiene, for eksempel i fjellet, skogen, kystsonen, i grønnstrukturen i by og tettsteder og i markaområder.

Kommunen har flere roller i planleggingen. Den skal gi innspill til regionalt og nasjonalt nivå, samtidig som de skal ivareta interessene i egen kommune og sørge for å koordinere innspill fra lokalt nivå.

Kommunale planprosesser

• Avklare rammer og utfordringer (for eksempel naturgitte, geografiske og aeralbruks utfordringer) og samtidig innhente synspunkter fra statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen, og fra lag og organisasjoner.
• Gjøre aktuelle spørsmål kjent for befolkningen og samarbeidspartnere. Brukermedvirkning er viktig. Lovens krav til medvirkning er bare minimumskrav.
• Utarbeide planutkast, og under dette arbeidet ha kontakt og drøftinger med statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen. Befolkningen skal informeres og konferanser med lag og organisasjoner gjennomføres.
• Behandle og klargjøre private plankart til politisk behandling.
• Behandle planforslag i politisk utvalg.
• Legge planforslag ut til offentlig gjennomsyn og høring hos statlige fagorgan, fylkeskommunen,  lag og organisasjoner, grunneiere og innbyggere
• Bearbeide uttalelser til utkastet.
• Sluttbehandling i politisk utvalg og vedtak.
• Behandle og klargjøre private planforslag til politiske behandling.

Utfordringer i kommunene

Den overordnede utfordringen i kommunene er å få til en bærekraftig arealutnyttelse av kommunens arealer.

Følgende utfordringer er viktige:

• en helhetlig forvaltning av kommunenes areal
• benytte virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre naturforvaltningsinteresser i kommunene
• framskaffe et godt beslutningsgrunnlag for vurdering av konflikter i arealplanleggingen
• Ivareta innbyggernes interesser gjennom medvirkning i planprosesser
• Ta et lokalt ansvar for globale utfordringer og en bærekraftig utvikling ("Tenk globalt, handle lokalt")

For å få et godt resultat av planprosessen er det viktig at riktig og tilstrekkelig informasjon kommer så tidlig som mulig. I prinsippet har alle aktører et ansvar i forhold til resultatet. Derfor bør de som er ansvarlige for naturforvaltning ta initiativ og sette naturforvaltningsspørsmål og biologisk mangfold på dagsorden tidligst mulig i prosessen.

Resultatet er også avhengig av at man greier å holde en åpen prosess overfor aktuelle aktører, slik at de kan delta på riktig tidspunkt. Hovedtyngden av medvirkning bør skje så tidlig som mulig. Dette vil i hovedsak være i tilknytning til avklaring av rammer og utfordringer, og ved utarbeidingen av planutkast. Når det er utarbeidet planforslag, er det ofte vanskeligere å få innpass for nye momenter.

Målformuleringene må stemme overens med de opplysninger om fakta som planen inneholder. En kommuneplan skal være en integrert del av det kommunale liv forøvrig. Det er derfor viktig at planene gjenspeiles i kommunens økonomiplan, handlingsprogrammer o.l, slik at behovet for dispensasjoner reduseres.

En videre gjennomgang av pbl som virkemiddel i forhold til naturforvaltningsinteresser følger paragrafenes rekkefølge i loven.

• Les mer i MDs kortveileder til ny pbl: T-1476 Planlegging etter Plan- og bygningsloven - regjeringen.no
• Les mer i MDs lovkommentar til ny pbl: Lovkommentar til plandelen i ny Plan- og bygningslov - regjeringen.no