Fritidsfiske gir betydelige inntekter til rettighetshavere og til lokalsamfunnet der fisket foregår. Fra naturforvaltningens side er det brukt omfattende ressurser for å sikre levedyktige fiskebestander og å tilrettelegge for fiske som fritidsaktivitet.
Kommunen har viktige oppgaver når det gjelder fristidsfiske, og hovedrollen er å utøve myndighet i henhold til lovverk, være forvalter der kommunen er grunneier, være et lokalpolitisk styringsorgan, iverksette statlig og kommunal politikk og produsere tjenester for innbyggerne.
Hovedoppgavene er å formidle nasjonale og lokale miljømål, bidra til samordning av interesser, legge til rette for og stimulere private aktører til å ta ansvar og sette generelle rammer og mål som utgangspunkt for privat forvaltning. Mer informasjon om fritidsfiske finnes på våre nettsider og i Innlandsfiskeforvaltning 2010 - 2015 (spør fiskeseksjonen).
Kommunen skal bidra til å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene gjennom felles organisering, blant annet driftsplanlegging (lov om laks og innlandsfisk kapittel V).
Før det settes i gang et omfattende arbeid med organisering i vassdrag, bør viktige områder for fisket være sikret i kommuneplanens arealdel. Mer om dette temaet finnes i temaet om fiskeforvaltning og i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok om tilrettelegging for fritidsfiske.
I henhold til lov om laksefisk og innlandsfisk § 27 skal fiskeforvaltningen Miljøverndepartement, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmennene og kommunene arbeide for å bedre allmennhetens fiskemuligheter. Kommunen har myndighet til å gi rettighetshaver pålegg om salg av fiskekort for å bedre allmennhetens muligheter til og fiske. Slikt pålegg skal bare gis hvis det ikke lar seg gjøre å komme fram til frivillige ordninger.
Hvis rettighetshaveren mener å ha krav på erstatning, må begjæring om dette komme innen ett år etter endelig vedtak om å pålegge salg av fiskekort. Kommunen kan forlenge denne fristen. Normalt vil et pålegg om salg av fiskekort ikke gi grunnlag for erstatning.
Lov om laks og innlandsfisk § 23 bestemmer at kommunen skal legge til rette for allment fiske på kommunens eiendommer. Dette gjelder all kommunal grunn, også fylkeskommunale eiendommer og grunn som eies av kommunale selskaper.
Fiskeressursene på kommunale eiendommer skal forvaltes i samsvar med lakse- og innlandsfiskelovens formål, som betyr å sikre naturlige fiskebestander og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer slik at mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammene kan bestandene utvikles med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.
I statsallmenning kan fjellstyret regulere tiden, måten og området for fisket. Før fjellstyret fatter vedtak skal kommunen uttale seg. Du finner mer informasjon i forskrift om korttyper og prisrammer for fiske i statsallmenning (se lenke i menyen til høyre).
Fiskeressursene i landet er rike og varierte og gir et grunnlag for et bredt spekter av fisketilbud. En av de viktigste utfordringene framover blir å sikre rekruttering og fremdeles bruk av disse fiskeressursene.
Et eksempel på de utfordringene en står overfor i forholdet mellom grunneiers fiskerett og allemannsretten er forholdet mellom fiskere og badende. Les mer om temaet allemannsretten på våre nettsider.
Fritidsfiske i sjøen en del av allemannsretten. Her kan man som hovedregel fiske uten grunneiers tillatelse. Dette gjelder også fiske med faststående redskap. Et unntak gjelder for fiske med faststående redskap etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye). Her har grunneier førsteretten på og i umiddelbar nærhet av egen grunn.
Det finnes et omfattende regelverk vedrørende fisket i saltvann, både om lovlig redskap, merkingsplikt og fisketider. For fiske med stang eller andre håndredskaper er det relativt få restriksjoner. For nærmere spesifisering, kontakt fylkesmannen.
I henhold til lakse og innlandsfiskelovens § 18 har barn og ungdom under 16 år rett til gratis fiske etter innlandsfisk. Dette gjelder fiske med stang og håndsnøre i perioden 1. januar til 20. august.
Dersom gratis fiske til barn er til vesentlig skade for fiskekulturarbeidet eller rettighetshavers fiske, kan fylkesmannen etter søknad begrense slikt fiske i bestemte områder forskrift om regulering av barns fiske.
