Marka brukes ofte som betegnelse på de større friluftsområdene som grenser til byer og tettsteder. Kommunen har ansvar for å legge til rette for friluftsliv for befolkningen og skal sørge for god tilgang til friluftsområder.
Det er kommunene som har ansvaret for å utvikle og ivareta gode forhold for friluftslivet. Dette er en del av kommunenes miljøansvar. Kommunen har også ansvar for å ivareta gode rammevilkår for fysisk aktivitet som oppfølging av helsepolitikken. Den nasjonale friluftslivspolitikken forutsetter blant annet at det skal være god tilgang på friområder for befolkningen.
Det er kommunene som har de viktigste virkemidlene for å ivareta og utvikle forholdene for friluftslivet. Som arealplanmyndighet etter plan- og bygningsloven har kommunene et hovedansvar for arealforvaltningen.
De viktigste rammene for å sikre by- og tettstedsnære områder og forvalte og tilrettelegge dem for friluftslivet, legges gjennom kommuneplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Her avveies også bruken av områdene i forhold til andre brukerinteresser. Arealbruk og sammenhenger som er viktig for friluftslivet fastlegges også her, blant annet markaområdene og grønnstrukturen.
På reguleringsplannivå fastlegges arealbruken mer detaljert. Dette gjøres blant annet for å ivareta overganger mellom utbygging og grønnstruktur og sammenhenger mellom byggesonen og marka.
St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge og Innst.S.nr.230 (2002-2003) legger rammene for helsepolitikken. Under meldingens 2.1 Helsetilstand og utviklingstrekk, 4.1 Folk i bevegelse og 8.2 Et kommune- og helseperspektiv gjennomgås viktige forhold knyttet til befolkningens helseutvikling, helseutfordringer og oppfølgingsoppgaver knyttet til friluftsliv.
Utfordringene ved forvaltning av by- og tettstedsnære markaområder er:
