Etter behandlingen av St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er det pekt ut totalt 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder.
Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse. Disse bestandene skal beskyttes mot skadelige tiltak og aktiviteter i vassdragene, og mot oppdrettsvirksomhet i de nærliggende fjord- og kystområdene. Bestandene skal også prioriteres i det øvrige arbeidet med å styrke villaksen.
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er beskrevet i St.prp. nr. 32 (2006-2007). Kommunene vil bli involvert ved at de har beslutningsmyndighet i en rekke saker, og vil være høringsinstanser i andre.
Les mer om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder St.prp. nr. 79 (2000-2001)
St.prp. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Samlet plan for vassdrag - er et redskap for å styre utbyggingsrekkefølgen for utbygging av ny vannkraft; Utgangspunktet er at billige utbygginger med små konflikter (kategori I) skal bygges ut før dyrere prosjekter med større konflikter (kategori II). I Samlet plan avgjøres kun om et prosjekt kan konsesjonssøkes eller ikke. Spørsmålet om konsesjon skal gis, og i tilfelle på hvilke vilkår, avgjøres under konsesjonsbehandlingen.
Opprinnelig skulle alle utbyggingsprosjekt med installert effekt på 1 MW eller større behandles i Samlet plan før konsesjonsbehandling. I 2005 ble grensa hevet til 10 MW. Det vil si at det kan søkes om konsesjon for småkraftverk mindre enn 10 MW uten behandling i Samlet plan.
Samlet plan ble sist behandlet av stortinget i 1992. Etter den tid har nye utbyggingsprosjekt (nye vassdrag og endrede prosjekter) blitt behandlet administrativt. Ansvaret for forvaltning av Samlet plan ligger hos DN, og vedtak blir fattet i samråd med NVE. Det er besluttet at Samlet plan skal legges om.
Behandling av enkeltsaker
Kommunen har myndighet etter en rekke lovverk. Pbl er i særklasse den loven som benyttes mest. Men kommunen har også myndighet etter vannressursloven, lov om laksefisk og innlandsfisk, forurensningsloven, lovgivingen i jord- og skogbruket og noen flere andre lovverk.
Kommunen forutsettes også å bidra til andre myndigheters saksbehandling, eks. etter vannressurslov og vassdragsreguleringslov, jord- og skoglov osv.. I en rekke tilfeller kan det være nødvendig å behandle saker etter flere lover; eventuelt må forvaltningsorganene bli enige om, og fatte vedtak om, hvordan sakene skal behandles. Les mer om dette under temaet juridiske virkemidler.
