|
I 2002 forpliktet verden seg til å redusere hastigheten i tapet av biologisk mangfold innen i år, men det såkalte 2010-målet er ikke nådd. Tapet av mangfold i naturen skjer fortsatt i stort tempo verden over. Denne uka startet arbeidet med å sette nye mål for bevaring av biologisk mangfold i årene som kommer.
– Vi må erkjenne at vi til nå ikke har gjort nok for å stanse tapet av mangfold i naturen. Det er også en utfordring å få hele verden med på det løftet som er nødvendig for å lykkes, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Det er konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) som nå er samlet til partsmøte i Nagoya i Japan. Norge, 191 andre land og EU har sluttet seg til den internasjonale avtalen som ble opprettet i 1992. I løpet av fjorten dager skal partene forsøke å enes om en rekke vanskelige spørsmål.
Det byr i seg selv på utfordringer å stake ut kursen for det videre arbeidet med bevaring av biologisk mangfold. Mange av de landene som har det rikeste mangfoldet, er samtidig utviklingsland med en forholdsvis fattig befolkning. For flere av dem kan det å bevare natur bli sett som et hinder for økonomisk vekst. Utviklingslandene krever derfor økte ressurser fra industrilandene til sin innsats, både i form av penger og tilgang til teknologi.
Mange utviklingsland ser det også som problematisk å forplikte seg til nye målsetninger for biologisk mangfold uten at partene samtidig inngår nye avtaler om rettigheter til genetiske ressurser i naturen. Selskaper i rike land henter allerede i stort omfang gener fra naturen i fattige land for eksempel til utviklingen av nye medisiner. Utviklingslandene krever avtaler som sikrer dem en del av det økonomiske utbyttet fra genressurser som hentes hos dem selv.
– Det er store utfordringer som ligger på bordet til forhandlerne i Nagoya. Samtidig er partene klar over alvoret i at naturmangfoldet vårt utarmes. De føler nok et press for å bli enige, sier Finn Katerås, prosjektleder i DN og medlem i den norske forhandlingsdelegasjonen i Nagoya.
FN har tatt initiativet til prosjektet «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» (TEEB). Målet med prosjektet er å vise hvordan naturen har økonomisk verdi, og hvordan det å bevare natur kan gi store ”inntekter” samtidig som naturødeleggelser kan koste dyrt. TEEB viser hvordan langsiktig bevaring av natur kan ha større økonomisk verdi enn kortsiktig utnytting av naturressurser. Prosjektets sluttrapport skal legges fram for forhandlerne i Nagoya denne uka.
– Mange vil se TEEB som en helt ny måte å tenke på om naturmangfold, og for mange land er dette fremmed. Samtidig gir TEEB viktige momenter i debatten ved å peke på at naturens verdi bør telle med også i økonomiske beslutninger, sier Katerås.
