Miljøverndepartementet tok i 2010 initiativet til et prosjekt rettet mot barmarkskjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som reduser omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang sikt, samt skape forståelse for at slike tiltak er nødvendige.
Ettersom Finnmark har et lite utbygd veinett, stort sett fravær av skogsbilvegnett, og at de tradisjonelle ferdselsårene er viktige for å videreføre tradisjonell høsting av naturen, har Finnmark en særordning med åpne løyper hvor det er lov å bruke motorkjøretøy uten å søke på forhånd. Etter forslag fra kommunen kan Fylkesmannen i Finnmark opprette løyper for barmarkskjøring etter gamle kjøretraseer. Barmarkstraseene i Finnmark utgjør en samlet lengde på ca. 770 km fordelt på 50 løyper.
Bakgrunnen for denne særordningen er at mange kommuner hadde etablert slike løyper gjennom egne forskrifter fram til 1988. De lokale forskriftene ble i 1988 erstattet av en nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann.
I tillegg til disse åpne løypene i Finnmark gis det også en rekke dispensasjoner fra kjøreforbudet i motorferdselloven. Finnmark har det høyeste antall dispensasjoner til ”særlige behov”. Tre av fire dispensasjoner til barmarkskjøring er gitt i Finnmark, noe som tilsvarer mer enn to dispensasjoner for hver registrert ATV i fylket. Dette kommer i tillegg til kjøringen som foregår på det etablerte barmarksløypenettet.
Kjøring med motorkjøretøy kan medføre skader for dyreliv, fugleliv, friluftsliv, vegetasjon, fysisk miljø og økologi. Det er stor enighet i at omfanget av skadelig barmarkskjøring i Finnmark må reduseres. Målet med prosjektet har vært å komme med forslag til tiltak som fører til redusert omfang av skadelig barmarkskjøring i Finnmark på kort og lang sikt, samt skape forståelse for at slike tiltak er nødvendige.
Det har ikke vært et mål å fjerne barmarkskjøringen, men å sikre at den skadelige barmarkskjøringen blir redusert til et så lite omfang som mulig, ved blant annet å kanalisere den utenfor sårbare områder.
Prosjektet har innhentet kunnskap for å finne gode tiltak som skal redusere den skadelige barmarkskjøringen. Det er lagt stor vekt på lokal og regional involvering for å sikre best mulig grunnlag for å foreslå gode tiltak. Det er blant annet avholdt flere regionale møter hvor kommunene og de forskjellige interessene har hatt mulighet til å legge fram sitt syn og sine forslag til tiltak.
For å få kunnskap om holdninger til barmarkskjøring i utmark og utbredelse av barmarkskjøring i Finnmark er det også gjennomført en spørreundersøkelse i regi av Norut-Alta.
Prosjektrapport med forslag til tiltak ble oversendt til Miljøverndepartementet 15. februar 2011, sammen med DNs tilrådinger.
Prosjektrapport med forslag til tiltak og rapport fra Norut finner du her.
Prosjektet har bestått av en styringsgruppe, en referansegruppe og en prosjektleder.
Jan Olli, e-postadresse: janolli@online.no, telefon: 958 20 286
|
Organisasjon |
Kontaktperson |
E-post |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
Kirsten Thyrum Snorre Stener |
|
|
Sametinget |
Brita Oskal Eira Dag Lantz |
|
|
Finnmark fylkeskommune |
Stein Tage Domaas |
|
|
Fylkesmannen i Finnmark |
Ørjan Werner Jenssen |
Referansegruppen har bestått av organisasjoner, hvor de viktigste berørte interessene har vært representert.
|
Organisasjon |
Kontaktperson |
E-post |
|
Alta kommune |
Jon-Håvar Haukland |
|
|
Ávjuvárre regionen |
Klemet Erland Hætta |
|
|
FeFo |
Jon Aarseth Meløy |
|
|
Finnmark bondelag |
Einar Andersen |
|
|
FNF Finnmark |
Anne Greve |
|
|
Kautokeino elgjegerforening |
Per Nils Saari |
|
|
Naturvernforbundet Finnmark |
Ravdna Anti |
|
|
NJFF-Finnmark |
Wilfred Bang |
|
|
Norske reindriftssamers landsforbund |
Ole Mathis Eira |
|
|
Reinpolitiet |
Steinar Bidne |
|
|
Sametingets ungdomsorganisasjon |
Johan Vasara |
|
|
Sámi bivdu ja meahccástan searvi |
Anton Dahl |
|
|
Sami nissunforum |
Anne Ingebjørg Svineng Eriksen |
|
|
SNO |
Petter Kaald |
|
|
Tana kommune |
Hartvik Hansen |
hartvik.hansen@tana.kommune.no |