Samarbeid er nøkkelen til å ta vare på verdifulle og truede kulturlandskap landet rundt. Grunneiere, miljø- og landbruksmyndigheter har gått i kompaniskap for å holde ved like områder som blant annet er viktige for en rekke rødlistede arter og truede kulturmarker.
Norge har lite dyrket mark sammenlignet med andre land i Europa, men store utmarksarealer her til lands har vært brukt og høstet på ulike måter i lang tid. Gjennom beiting, slått, brenning og lauving har husdyr og mennesker påvirket naturen og bidratt til å skape det vi kaller kulturlandskapet. I dag er deler av dette menneskeskapte landskapet truet.
– Ni av ti tidligere slåttemarker er borte. Fire av fem lyngheier er tapt. Også beitemarker, strandenger og lauvenger opplever en lignende utvikling. Et av hovedproblemene er at områdene gror igjen fordi de ikke blir brukt som før, sier seniorrådgiver Akse Østebrøt i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
For å motvirke den negative utviklingen er det helt avgjørende med samarbeid mellom ulike aktører.
Et slikt samarbeid startet allerede i 1991 da bønder, natur-, landbruks- og kulturminnemyndigheter gjorde den første nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap i Norge. Registreringen pekte ut 112 representative områder som skulle prioriteres høyt for skjøtsel, og den markerte starten på et samarbeid som fortsatt pågår.
Prosjektet ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket” startet i 2009 og skal sørge for en særskilt forvaltning av Norges særlig verdifulle kulturlandskap. Det er et eksempel på samarbeid mellom ulike interesser, til beste for kulturlandskapet. Bønder, landbruksmyndigheter, miljømyndigheter, fylkesmenn og kommuner deltar i prosjektet som har som mål at 100 verdifulle kulturlandskap skal tas vare på for framtida. Så langt er 22 områder tatt med og har fått den særegne statusen i Norge som utvalgt.
– Kulturlandskapet må brukes eller skjøttes for å kunne bevares. Mange bønder og grunneiere har gjort en stor frivillig innsats for å holde spesielle verdier i hevd, men på sikt er ikke frivillighet nok til å sikre at de blir tatt vare på. Derfor bidrar det offentlige med ekstra tilskudd til grunneierne for å gjøre jobben slik at viktige fellesgoder opprettholdes, sier Østebrøt.
Det er Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet som finansierer prosjektet.
Denne uka møttes alle involverte parter i prosjektet til en todagers samling i Leikanger i Sogn og Fjordane. Deltakerne besøkte også et av de aktuelle områdene; Grinde-Engjasete (se bildet).
Kulturlandskapet har stor verdi for mangfoldet i norsk natur.
Den lange påvirkningen fra mennesker har skapt en rekke unike natur- og vegetasjonstyper. De er også viktige leveområder for en rekke planter, sopparter, insekter og dyr.
– Mange av artene finnes ikke andre steder enn i kulturlandskapet, som også huser mer enn hver tredje art på den norske rødlisten over truede og sårbare arter. Det å ta vare på kulturlandskapet er derfor viktig og helt nødvendig for ivaretakelse av naturmangfoldet vårt, forteller seniorrådgiveren.
Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan for slåttemark inkludert lauvenger og slåttemyr. Det skal også lages en tilsvarende plan for kystlynghei. Disse naturtypene er også foreslått som utvalgte naturtyper som skal få særskilt beskyttelse etter naturmangfoldloven. Det arbeides også med en handlingsplan for høstingsskoger. Alle disse er i sterk tilbakegang.
– Også i handlingsplanene legges det opp til utstrakt samarbeid. Målet er å inngå frivillige avtaler med bønder som så får tilskudd for å skjøtte områdene. Uten et slikt samarbeid vil vi ikke lykkes, slår Akse Østebrøt fast.
Tilskuddsordningen finansieres av miljøverndepartementet og er et svært viktig supplement til landbrukets ordninger.
