Hundrevis av år med høsting gjennom slått gjorde de gamle slåttemarkene til unike og artsrike økosystemer. I dag holdes de færreste slåttemarkene i hevd, men det er en ny handlingsplan i ferd med å rette på.
|
Fakta om slåttemark:
|
Slåttemark er skapt av bøndenes bruk. Dette er naturlige arealer som regelmessig blir slått. Markene har ikke vært dyrket opp, tilsådd eller gjødslet på moderne vis. Tidligere var slåttemarker et vanlig syn i jordbrukets kulturlandskap, men i dag er naturtypen truet. Kunstgjødsel og mekanisering av jordbruket gjorde det mulig å dyrke fôr på et mindre areal. De gamle driftsformene er derfor ikke lenger vanlige, og skogen lukker seg om de rike slåtte- og beitemarkene. Vi regner at vi allerede har mistet over 90 prosent av slåttearealet som fantes tidlig på 1900-tallet.
– Slåttemarkene må brukes på tradisjonelt vis for å opprettholde naturtypen og det rike artsmangfoldet. Det vil si at de må slås sent i sesongen med ljå eller slåmaskin. Dette er noe den nye handlingsplanen skal bidra til, blant annet gjennom å gi tilskudd til bønder som holder markene i hevd, sier Gunn Paulsen.
Handlingsplanen legger opp til at det er grunneierne selv som skal skjøtte de ulike slåttemarkene. Staten inngår langsiktige avtaler med grunneierne om skjøtsel, og i samarbeid lages det en skjøtselsplan for hvert område. Miljøforvaltningen kan gi støtte til arbeidet i områder som har stor biologisk verdi. Denne støtten kommer i tillegg til lignende tilskudd fra landbruksmyndighetene og vil være et viktig supplement, særlig der landbrukets ordninger ikke kan brukes.
– Et forslag om å gjøre slåttemark til en såkalt utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven har nylig vært på høring. Hvis forslaget blir vedtatt, vil slåttemark bli en av de første naturtypene i Norge som får en spesiell lovbeskyttelse. Det vil være et viktig bidrag i arbeidet med å ta vare på disse høyst levende og rike biologiske kulturminnene, sier seksjonssjefen.
Til nå er om lag tusen verdifulle slåttemarker registrert i Norge, ifølge Naturbase. Rundt 300 av dem regnes som svært viktige for biologisk mangfold. Kartleggingene pågår fortsatt og det endelige tallet på viktige marker vil trolig øke litt. Alle vil sakte, men sikkert forsvinne hvis de ikke blir skjøttet ved årlig slått.
Målet med handlingsplanen er at de fleste verdifulle slåttemarkene i landet skal komme under aktiv skjøtsel innen 2015. I tillegg skal et utvalg av representative slåttemyrer skjøttes.
– Vi har tyvstartet, for allerede i fjor ble det gjort tiltak i 18 pilotområder langs kysten fra Telemark til Hordaland. I år utvider vi med en rekke nye områder i til sammen åtte fylker. Innen to år skal vi være i gang med skjøtsel i alle fylker i landet, sier Paulsen.
Slåttemarkene i både inn- og utmark hadde avgjørende betydning i det gamle bondesamfunnet. De var grunnlaget for at det var liv laga fra høst til vår på bygdene i Norge. Bakker og sletter som var rike på gress og urter ble slått, fôret ble tørket og berget i hus. I tillegg ble myrer slått og trær ble lauvet, alt for å skaffe nok mat til dyrene gjennom vinteren.
Slåttemarker representerer en levemåte og driftsmåte som har vært utbredt gjennom mange hundre år i hele Europa. Dette gjør slåttemarkene til et levende kulturminne som fortsatt har stor verdi.
– En slåttemark er ikke bare fargerik, vakker og preger landskapet. Den er et helt og svært viktig økosystem. For eksempel er mange insekter avhengige av slike blomsterrike naturtyper for å overleve. Og insektene spiller igjen en viktig rolle i naturen gjennom å pollinere blomster og avlinger. Dette er en viktig økosystemtjeneste som naturen gir oss gratis, sier Gunn Paulsen.
