Organisert ferdsel er i utgangspunktet en allemannsrett, men når mange går sammen øker faren for at det kan oppstå ulempe for grunneieren og skade på naturen. Hver enkelt, og gruppen som helhet, plikter derfor å være ekstra aktsomme.
Et stadig større antall friluftslivsorganisasjoner arrangerer turer som faller innenfor rammen av allemannsretten, men uttrykket organisert friluftsliv har ingen klar definisjon og avgrensning i friluftsloven. I dagligtale snakker vi om alt fra større familiegrupper til turer i regi av organisasjoner, institusjoner og bedrifter, eller en skoleklasse som oppholder seg på stranden. Ofte vil organisert ferdsel også være kommersiell ferdsel.
Med virkning fra 1. januar 2012 er det tillatt å sykle, ri og utøve lignende aktiviteter på vei og opparbeidet sti i innmark når veien eller stien fører til utmark jf. friluftslovens § 3a. Retten gjelder ikke for organiserte aktiviteter som sykkelløp og rideklubbaktiviteter.
Friluftslovens § 10 har regler for når mange utøver en aktivitet sammen. Du må hente inn grunneierens samtykke hvis du skal sette opp en sperring, samle folk, ha start eller innkomst, eller hvor sammenstimling av folk kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. Dette gjelder særlig friluftsmøter, idrettsstevner og liknende.
For et vanlig idrettsstevne av mer lokal eller regional karakter betyr dette normalt at grunneiers samtykke må innhentes i området rundt start og mål. Det kan også være aktuelt å innhente samtykke på andre steder hvor det er naturlig at publikum vil samle seg.
Du behøver ikke innhente samtykke på alle punkter for ett enkelt arrangement i løyper med små tilretteleggingstiltak, som for eksempel løypeanvisning og orienteringsposter. Disse må tas ned etter arrangementet. Settes det opp mer varige installasjoner, må grunneierens samtykke innhentes, for eksempel hvis du skal sette opp trimposter. Å tegne inn en turløype, rasteplass eller liknende på et kart krever ikke grunneierens samtykke.
Skal du drive organisert ferdsel i utmark, oppfordres du til å ta kontakt med grunneieren for å avklare om det er områder som krever særlig varsomhet. Dette vil også ofte virke forebyggende, slik at det ikke oppstår konflikter. Ofte kan det være naturlig at grunneier og arrangør inngår en skriftlig avtale.
