Rapport om skogsveier og inngrepsfrie naturområder

Nye skogsveier er enkelte steder nødvendige for å utnytte skogressursene. Men konsekvensene for miljøet må vurderes ekstra nøye hvis planlagte veier går på bekostning av inngrepsfri natur.  

Balansere miljø og skogbruk

Rapporten inneholder vurderinger og konkrete forslag om hvordan skogbrukets behov for veibygging kan balanseres med behovet for ivaretakelse av inngrepsfri natur. Miljø- og næringsorganisasjonene har gitt innspill til rapporten. I tillegg til at INON bør fungere som en indikator er SLF og DN blitt enige om å foreslå følgende tiltak

• Videreutvikle hovedplaner for skogsveger til å bli et verktøy som avklarer og prioriterer veier i forhold til INON. Det skal skje i en åpen prosess med medvirkning fra miljøforvaltningen
• Gjennomgå og revidere landbruksvegforskriften som er det juridiske grunnlaget for godkjenning av skogsveger
• Vurdere ulike virkemidler for å stimulere til bevaring av viktige verdier i inngrepsfri natur så som frivillig vern, tilskudd til alternative driftsformer og lignende
• Under gitte premisser kan det åpnes for å myke opp dagens regler for tilskudd til veier som berører villmarkspregede områder
• Det utarbeides en veileder som beskriver prinsipper og retningslinjer for kommunenes saksbehandling av skogsveier som berører INON

Ny database for traktorveier

Traktorveier er definert som et tyngre teknisk inngrep, men ikke alle slike veier er blitt registrert i databasen for INON. Dette kan føre til at INON-kartene noen steder blir ufullstendige. Rapporten påpeker at datagrunnlaget blir bedre når Statens kartverk nå oppretter en felles nasjonal database for traktorveier, og samtidig får på plass en felles definisjon av traktorveier.

Utfordringer i kystfylkene

Skogbruksnæringen vurderer utfordringene til å være størst i kystfylkene fra Rogaland til Troms, inklusive Trøndelag. I deler av kystregionen er skogsveinettet lite utbygd, samtidig som en stor andel av den hogstmodne skogen befinner seg i inngrepsfrie områder eller i buffersonen rundt. Det gjelder også en del plantet skog.

Det er også i kystfylkene at potensialet for økt hogst er størst. Samtidig gjør driftsforholdene i disse områdene det vanskeligere å utløse potensialet uten en del veibygging.

Likevel er det slik at deler av den produktive skogen som ligger i inngrepsnære områder, det vil si i buffersonen til INON, kan drives uten ytterligere veibygging. Og innenfor INON vil det være en god del skogarealer som betyr så lite økonomisk at de ikke vil bli drevet.