Ringmerking av fugler er en vitenskapelig metode for å få mer kunnskap om fuglene og miljøet de lever i. I prinsippet går metoden ut på å feste en ring av metall rundt ett av fuglens bein. På ringen er det oppført et løpenummer og en returadresse. I Norge administreres merkingen av Stavanger museum.
Ringmerking drives i vitenskapelig øyemed, og det er bare erfarne, autoriserte ornitologer som får lov til å drive med dette. Det er Direktoratet for naturforvaltning som gir lisens til personer og grupper til denne oppgaven.
Tradisjonelt er ringmerking brukt for å øke kunnskapen om fuglenes bevegelser. De vanligste spørsmål man har ønsket svar på har vært hvor fuglene overvintrer, hvor trekkveiene går, viktige rasteplasser og dødsårsaker, hvor lenge fuglene lever og når og hvor raskt de forflytter seg.
Etter hvert som denne basale kunnskapen om artene har blitt bedre, har også målene med ringmerkingen blitt mer nyanserte. Studier av for eksempel endringer i bestandene har gitt ringmerkingen nye mål og nytt innhold, og er i dag et viktig bidrag i miljøovervåkingen.
For spørsmål om ringmerking, ta kontakt med Stavanger museum på e-post: birdringing@stavanger.museum.no
Åpne ringmerkerbasenDu kan oppdatere kontaktinformasjon og motta lisens på Direktoratet for naturforvaltnings ringmerkerbase.
