Slåttemark er blant våre mest artsrike naturtyper. Naturtypen fikk status som ”Utvalgt naturtype” 13. mai 2011. Det innebærer at det skal tas hensyn til områder med slåttemark og at det blir bevilget penger til å ta vare på naturtypen gjennom skjøtsel. En handlingsplan styrer organiseringen og framdrifta i arbeidet, mens grunneiere eller andre gjennomfører selve skjøtselen.
Utvalgte slåttemarker skal ha biologiske verdier som tilsvarer ”svært viktig” eller ”viktig” etter Direktoratets håndbok for kartlegging av biologisk mangfold. Ei slåttemark som har verdier som når opp til disse verdiklassene er utvalgt selv om den ikke er registrert i Naturbase.
Den utvalgte naturtypen slåttemark inkluderer lauveng, som er slåttemark med styva trær (trær som lauves med noen års mellomrom, dvs at greinene beskjæres kraftig). En annen utvalgt naturtype som er skapt av landbrukets gamle driftsform slått, er slåttemyr. Slåttemark (inkludert lauveng) og slåttemyr er to av fem naturtyper som fikk status som Utvalgte naturtyper i mai 2011.
Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype fordi naturtypen er truet. I Norsk rødliste for naturtyper 2011 har naturtypene slåttemark (=slåtteeng) og slåttemyrflate fått truethetskategori ”sterkt truet” (EN), mens slåttemyrkant har fått truethetskategori ”kritisk truet” (CR).
De siste 50-60 årene har landbrukets driftsmåter endret seg sterkt, og slåttemarker har gått tapt av ulike årsaker. De viktigste er at arealene har gått ut av bruk, blitt gjødslet, oppdyrket eller nedbygd.
I tillegg til at selve naturtypen er trua er den også levested for mange sjeldne og rødlista arter, særlig av planter, sopp og insekter.
Slått som driftsform har vært vanlig i hele landet, både i inn- og utmark. Slåttemarker er derfor gammel kulturmark, som finnes over hele landet, og som er resultatet av en langvarig og kontinuerlig høsting. For å opprettholde naturtypen og det biologiske mangfoldet er fortsatt moderat drift eller skjøtsel nødvendig.
For å ta vare på slåttemarker for framtida er det nødvendig med regelmessig slått på tradisjonell måte, med ljå eller tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemarker må aldri gjødsles på moderne vis. Det gis tilskudd til slåttemarker som ligger utenfor verneområder.
For at dette arbeidet skal kunne gjennomføres landet over, gis det tilskudd fra miljøforvaltningen, som et supplement til landbrukets virkemidler. For å få tilskudd skal skjøtselen utføres etter godkjent, kunnskapsbasert skjøtselsplan. Tilskudd kan søkes selv om området ikke inngår i handlingsplan for slåttemark. Første året det søkes kan det gis tilskudd på grunnlag av en forenklet skjøtselsplan, dersom området er i bra hevd fra før.
Der skjøtselen ikke kan utføres av grunneiere, kan andre aktører som frivillige organisasjoner eller museer, Statens naturoppsyn, kommuner eller interesserte privatpersoner være aktuelle.
Handlingsplanen tar sikte på å ta vare på de fleste områdene med utvalgte slåttemarker. Mer presist er målet; alle ”svært viktige” og de fleste ”viktige” slåttemarkene skal være under aktiv skjøtsel innen 2015. Naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr er omfattet av planen. Disse naturtypene er skilt ut som tre adskilte naturtyper i den naturtypekartleggingen som naturforvaltningen har utført i det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking.
Handlingsplan for slåttemark blir administrert av Direktoratet for naturforvaltning. Det er etablert et konsept med en overordnet styring der kunnskapsbasert utvelging og skjøtsel av de beste lokalitetene står sentralt. For å få dette til, er det nødvendig med en gradvis oppbygging av kompetanse og gradvis implementering av planen i noen nye fylker hvert år.
Det blir opprettet skjøtselsgrupper i hvert fylke etter hvert som de starter med å implementere planen. Disse har medlemmer fra miljø- og landbruksmyndigheter, Norsk landbruksrådgiving og fagpersoner fra fagmiljø (høgskoler, universiteter og andre forskningsinstitusjoner). En nasjonal koordinator drar det hele i gang i fylkene gjennom å bidra til å opprette og veilede de fylkesvise skjøtselsgruppene.
All skjøtsel av områder som inngår i handlingsplanen bygger på frivillige avtaler med grunneier. Også områder som eies av det offentlige, foreninger og selskaper kan inngå i handlingsplanen.
Et annet nøkkelpunkt i planen er samarbeid mellom miljø- og landbruksmyndigheter på alle plan. Det er satt ned ei nasjonal kulturlandskapsgruppe med medlemmer fra miljø- og landbruksmyndigheter sentralt og regionalt, næringsorganisasjoner, grunneiere, frivillige organisasjoner og forskningen. Denne gruppa skal følge med at handlingsplanen blir fulgt opp og når målene. Gruppa vil også ha samme rolle for eventuelle kommende handlingsplaner i kulturlandskapet.
Det er i dag registrert 1 200 slåttemarker med den kvaliteten som kreves for å bli Utvalgt naturtype slåttemark. I tillegg kommer 18 lauvenger og 35 slåttemyrer. Slåttemarker som ikke er i drift eller skjøttes gror igjen, og data blir foreldet etter noen år. Det foregår en kontinuerlig kvalitetssikring av data i Naturbase for at oversikten over de tre naturtypene skal være så god og riktig som mulig. Oversikten er tilgjengelig for alle på internett. Videre er det behov for å utvikle et overvåkingsopplegg for å følge effekten av de tiltakene som blir utført.
Handlingsplanen ble startet i 2009 i fire fylker med til sammen 18 pilotområder. I 2010 var åtte fylker og 100 områder innlemmet i planen. I 2011 starter seks nye fylker. De fylkene som gjenstår, og som starter i 2012 er Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark.
