| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
|
Klippeblåvingen (Scolitantides orion) er en av Norges mest sjeldne sommerfugler, som tidligere forekom på svaberg mange steder langs Skagerrakkysten. Nå fins den bare i Halden og kanskje i Tvedestrand. Også i Sverige og Finland er den svært sjelden. Arten er truet av gjengroing og utbygging og regnes som "sterkt truet". |
|
|
|
Solrose (Helianthemum nummularium) er i hele Norge bare funnet på to tørrbakke-voksesteder på Jeløya, og det finnes mindre enn 20 individer av arten. Den er derfor "kritisk truet". Tilfeldige hendelser kan true en så liten bestand. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
|
|
|
Den nattaktive sommerfuglen vassgropraktvikler (Gynnidomorpha alismana) lever på vassgro i grunne "salamanderdammer". Den er bare funnet to steder i Norge; i Sarpsborg og i Farsund i Vest-Agder. Dammene er utsatt for gjenfylling, og leveområdet er også sårbart for endringer av vannstanden. Arten regnes som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
|
|
|
Soppen rosastorpigg (Sarcodon joeides) er nylig oppdaget i Norge. Den finnes i edelløvskog, særlig eikeskog. Den er funnet flere år i samme skogområde i Fredrikstad. Det andre norske funnet er i Arendal. Skogbruk, treslagskifte, veibygging og annen utbygging kan true arten, som er "kritisk truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
|
|
|
Honningblom (Herminium monorchis), som har fått navnet sitt på grunn av den sterke honninglukta, vokser i sørøstlige deler av Norge. Den er funnet på omlag 50 voksesteder, men har gått ut på svært mange av de kjente voksestedene. I dag er det kanskje mindre enn fem voksesteder igjen, deriblant to steder på Hvaler. Arten er oppført i rødlista som "kritisk truet", og det skal i år utarbeides en egen handlingsplan for denne orkideen. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
|
|
Kantløk (Allium senescens) har bare vært kjent fra fem forekomster i Sørøst-Norge, derav to i Aremark. Den er antagelig gått ut på flere av voksestedene, også på det ene voksestedet i Aremark, og den er dermed "sterkt truet". Tilbakegangen kan skyldes gjengroing etter opphør av beite, eller at tidligere voksesteder er nedbygd. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Vannlilje-torvlibelle (Leucorrhinia caudalis) er en øyenstikker som har sin norske hovedutbredelse i Østfold. Den er kjent fra en rekke tjern i Marker. Arten trives i solrike skogsvann med rent vann og nøkkeroser, gjerne i tilknytning til gammelt kulturlandskap. Fordi arten har et lite og oppdelt utbredelsesområde, og fordi denne typen skogsvann er utsatt for forurensing og menneskelige inngrep, er arten oppført som "sårbar" i rødlista. Fredet. |
|
|
Griseblad (Scorzonera humilis) har en sørøstlig utbredelse i Norge og er opprinnelig registrert i fire fylker fra Østfold til Vest-Agder. Men den er gått ut på mange av de kjente voksestedene og fins nå bare i Østfold. Arten er knyttet til frisk kulturmark. Den er truet av endret beitetrykk, opphør av slått og gjengroing, og er regnet som "sårbar". I Rømskog er den kjent fra vestsiden av Rømsjøen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Geithams (Vespa crabro) er Norges største vepseart. Den bygger oftest bol i hule trær, men noen ganger også i hus. Geithamsen var inntil sommeren 2007 regnet som "utdødd" fra Norge, men ble da gjenfunnet i bl.a. Trøgstad. Vi tror denne flotte vepsearten nå er tilbake i Norge. Reduksjonen av gamle hule trær antas å være årsaken til at arten forsvant. Den er sjelden i flere europeiske land, men relativt vanlig i Sør-Sverige. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
|
|
Nikkebrønsle (Bidens cernua) er kommuneblomsten for Spydeberg og finnes i flere gårdsdammer i kommunen. Den regnes som "sårbar" på landsbasis. Den er utbredt i den sørlige delen av Sør-Norge, men går tilbake på grunn av gjenfylling og drenering av gårdsdammer, bekkeløp og sumpete innmark. Den er nå nesten helt forsvunnet fra kyststrøkene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er kjent fra noen titalls lokaliteter i Sør-Norge, deriblant flere steder i Askim. Den er funnet overvintrende i gruver, og noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Den kan også yngle i trær eller flaggermuskasser. Den trues av at gamle hule trær forsvinner (p.g.a. skogbruk) og forstyrrelser, spesielt gjelder dette for kolonier. Arten er vanskelig å skille fra brandtflaggermus, og det foreligger derfor relativt få sikre funn. Bestandsstørrelsen er svært usikker. Arten har derfor fått status i rødlista som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre arten gulflekket metalløyenstikker (Somatochlora flavomaculata) er i Norge kun kjent fra noen få tjern på Østlandet. Den er sist påvist i Eidsberg. Arten er knyttet til grunne takrørsumper og bukter og tjern med rikelig kantvegetasjon. Disse kan lett tørke ut, bli forurenset eller ødelagt på annet vis. Kanskje finnes det færre enn 250 voksne individer i Norge. Arten har derfor fått status som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Vasskryp (Lythrum portula) er en ganske liten vannplante som er utbredt i den sørlige delen av Sør-Norge. Vasskryp regnes som "sårbar". I Skiptvedt vokser den i noen gårdsdammer og annen våtmark. Den har hatt en tilbakegang på kanskje 50 prosent av de kjente voksestedene. Dette kan skyldes redusert beite i våtmarker og gjenfylling av gamle gårdsdammer. Arten er knyttet til sårbare voksesteder som er i stadig tilbakegang. | |
|
|
Toflekkøyenstikker (Epitheca bimaculata) har sin norske hovedutbredelse i Østfold. Arten er blitt påvist i Rakkestad flere ganger etter at den ble funnet i Norge første gang i 1994. Denne store, gulbrune øyenstikkeren trives i rene, solrike, store og næringsrike skogstjern og sjøer. Fordi den er funnet ved svært få vann i Norge og disse trues av forurensing og andre menneskelige inngrep, karakteriseres arten som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre arten gul hornvalmue (Glaucium flavum) hadde tidligere en større utbredelse på strender rundt Oslofjorden, men har forsvunnet på om lag 70 prosent av de kjente voksestedene. Arten vokser i dag på noen få steder i Østfold, blant annet på Sletter i Råde kommune. Nå regnes valmuen som "kritisk truet". Tråkk, ferdsel og masseuttak er hovedtruslene mot denne arten. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Vannplanten hestekjørvel (Oenanthe aquatica) har vært kjent fra 4-5 voksesteder på Sør-Østlandet. Det eneste intakte voksestedet for denne vannplanten i Norge i dag er på Eløya i Rygge. Denne lille bestanden på Eløya er svært sårbar. Arten er derfor oppført som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Storflekket kongevårflue (Semblis phalaenoides) er i Norge kun funnet ved Vannsjø i Våler kommune. Denne flotte vårfluen kan ikke forveksles med noen annen norsk vårflueart pga sine sortmønstrete vinger. Arten er sjelden i hele Skandinavia, og er i Norge regnet som "kritisk truet". Arten trues av forsuring og fjerning av skog langs vassdraget hvor larvene lever. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
Klubbe-elveøyenstikker (Gomphus vulgatissimus) finnes kun i svært få vassdrag på Østlandet. Den flotte øyenstikkeren, som er karakteristisk tegnet i svart og gult, trives best i middels store elver med leirjord. Arten er funnet flere ganger i Hobølelva. Her er arten i tilbakegang, noe som sannsynligvis også gjelder for andre norske lokaliteter. Hovedproblemet er forurensing av bekker og småelver i lavlandet. Arten er derfor oppført som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
