| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Blåbånd-vannymfe (Calopteryx splendens) ble funnet første gang i Norge i 1988. Den har 5-6 kjente lokaliteter i Sørøst-Norge, og finnes blant annet i Horten. Den vakre øyenstikkeren er karakteristisk metallskinnede i grønt eller blått, og trives best i solrike større stilleflytende vannløp og elver i lavlandet. Dette er en naturtype som er sterkt påvirket av jordbruksaktivitet, kanalisering og drenering. Blåbånd-vannymfe er derfor oppført som "sterkt truet" i Norsk Rødliste. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Myrtelg (Thelypteris palustris) er knyttet til næringsrike myrer og sumper på nedre Østlandet. Mer enn halvparten av de kjente voksesteder er blitt ødelagt ved myrgrøfting, utfylling og utbygging, og arten regnes nå som "sterkt truet". I Holmestrand vokser den fortsatt i Djupedalsmyra. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Murrublom (Draba muralis) har i dag sitt eneste kjente voksested fra parken ved Jarlsberg herregård utenfor Tønsberg, der den har vært kjent helt siden 1855. Murrublom regnes som "kritisk truet" i Norge. Den kan på sikt trues av gjengroing. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Grønn parasollsopp (Lepiota grangei) er en liten skivesopp som vokser på bakken i rik edellauvskog. Den er funnet fire ganger i Norge, alle i Vestfold. Det siste funnet var på Østerøya i Sandefjord. Arten er regnet som "sterkt truet". |
|
|
Tornskata (Lanius collurio) hekker på Østlandet, i Agderfylkene og i Rogaland. Den foretrekker åpne, solrike områder, gjerne bevokst med tornekratt og einerbusker. Bestanden av tornskate har hatt en markant tilbakegang i våre naboland, men årsaken til tilbakegangen er lite kjent. Også kunnskapen om bestandsutviklingen i Norge er lite kjent. Tornskata er trekkfugl som overvintrer i Øst- og Sør-Afrika. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Nattravnen (Caprimulgus europaeus) hekker sør i landet, fra Agder-fylkene til Østfold, med et tyngdepunkt rundt Oslofjorden. Den fins mer spredt i Oppland og Hedmark. Den holder helst til i småkupert og åpent skogslandskap, tørre furumoer og brannfelt. Nattravnen er mest aktiv i skumringen, da den jakter på insekter. I de fleste land i Europa er nattravnen i tilbakegang, men kunnskapen om arten er generelt dårlig. Nattravnen overvintrer i Afrika. Arten regnes som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Svenskegras (Sesleria caerulea) har i dag sin eneste kjente norske forekomst på en tørrbakke på øya Gåserumpa i Sandebukta. Den regnes som "kritisk truet" i Norge. Forekomsten ligger i et verneområde, men det er en mulighet for at arten vil kunne trues ved gjengroing. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Ertevikke (Vicia pisiformis) har en begrenset utbredelse på varme berg og i brattlendt skog på nedre Østlandet, mest på vestsida av Oslofjorden. Av om lag 25 kjente voksesteder er bare om lag 10 intakte i dag, og arten regnes som "sterkt truet". Forekomsten ved Ravnåskollen i Hof ble oppdaget så sent som i 2003. Trusler mot arten omfatter flatehogst og skogplanting, men også utbyggingstiltak. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Piggsvinrøyksopp (Lycoperdon echinatum) er karakteristisk med de lange piggene som dekker hele soppen. Den vokser i rik edellauvskog og er kjent fra rundt 15 steder i Norge. Den kan være sårbar for flatehogst og tekniske inngrep i skogen. Den er ført opp som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Rosa lundlav (Bacidia rosella) er en liten skorpelav som vokser på stammen av gamle bøketrær. I nyere tid er den bare funnet i Andebu i Vestfold og er derfor meget sjelden. Den vil være "sårbar" for hogst og andre inngrep i skogen der den vokser. Den er oppført som "kritisk truet" i rødlista. | |
|
|
Rosakjøttriske (Lactarius pterosporus) vokser i bøk- og eikeskog, en skogtype som kan huse mange sjeldne sopparter. Den kan trues av treslagsskifte eller utbygginger. Den er regnet som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Kammarimjelle (Melampyrum cristatum) har vært funnet på om lag 15 voksesteder på nedre Østlandet i tørr beitemark, langs veikanter og på tørrbakker. Arten synes å være avhengig av en viss beiting. I de siste årene har den bare vært registrert fra et par-tre voksesteder og regnes derfor som "kritisk truet". I Nøtterøy har den lenge vært kjent fra en bestand på Østre Bolærne. Opphør av beite og ulike utbyggingstiltak er de viktigste truslene mot arten. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Strandflatbuk-edderkopp (Haplodrassus minor) er kun funnet en gang i Norge, i Tjøme kommune. Dette er sannsynligvis også det eneste funnet i hele Skandinavia. Arten lever utelukkende på grusstrender, som regel med et godt dekke av tang og tare. Dette er områder som er under sterkt press av menneskelig aktiviteter som tråkk og slitasje, utbygginger og anleggsvirksomhet. Arten står i rødlista som "kritisk truet" Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
"Gulbåndet bjørneblomsterflue" (Arctophila bombiformis) er en stor og lett synlig blomsterflue som kan minne mer om en jordhumle. Den er kun funnet to ganger etter 1990, bl.a. i Lardal. Den lever i områder med gammel og åpen skog. Larven lever som nedbryter, muligens i døde og råtne trær. Den er derfor truet av hogst og omlegginger i skogbruket og er i tilbakegang i flere land i Europa. Den er regnet som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
