| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Bakkekløver (Trifolium montanum) er kommuneblomsten for Oslo. Den har bare ett kjent voksested i landet, og det er på Hovedøya. Hele bestanden er neppe på mer enn 1000 individer. Siden den er utsatt for tråkk og slitasje på et populært utfartssted, regnes den som "kritisk truet" på sikt. Fredet. | |
|
|
Humlevikler (Grapholita discretana) er en liten sommerfugl som lever på planten humle. Den er i Norge kun funnet i Vestby kommune. Sommerfuglen krever mye sol og varme, og man antar at det er det som gjør området i Vestby unikt. Ikke bare er arten sjelden i Norge, den er sjelden i hele Skandinavia. Arten trues av planlagte utbygginger i kommunen, og den er klassifisert som ”kritisk truet” i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Blodrød høstlibelle (Sympetrum sanguineum) har sin norske hovedutbredelse på det sentrale Østlandet og er funnet bl.a. i Ski kommune. Hannen av denne vakre øyenstikkeren er som navnet antyder farget sterkt rød. Arten finnes ved vegetasjonsrike og næringsrike dammer, vann og innsjøer. Man antar at arten har hatt en tilbakegang de senere årene pga ødeleggelse av dammer. Ødeleggelse av vann hvor denne arten finnes er en kontinuerlig trussel, og den er derfor klassifisert som ”sterkt truet” i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre arten bred blålibelle (Libellula depressa) finnes i dammer med tett, rik vegetasjon. Denne øyenstikkeren forekommer på små og fragmenterte områder. Bestanden synes å svinge fra år til år, og kanskje er det ikke flere enn 250 voksne individer i Norge. Arten trues av mudring, dumping, gjenfylling, bekkelukking, tørrlegging og eutrofiering. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Flekkengmott (Ostrinia quadripunctalis) er en liten sommerfugl som kun finnes et fåtall steder i indre Oslofjord. Den lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne hvor man finner planten blodstorkenebb. Arten finnes ikke i resten av Norden, men er altså funnet i Frogn kommune. Nærmeste utenlandske funn er i Syd-Tyskland. Fordi arten er såpass sjelden i Norge og Norden, og siden artens levesteder er truet av slitasje og utbygginger, er arten ført opp i rødlista som ”sterkt truet”. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Stor salamander (Triturus cristatus) finnes i livskraftige bestander rundt Oslofjorden og i Ytre Hardanger, men antall lokaliteter har gått og går stadig ned pga gjenfylling og drenering av yngledammene, forurensning og utsetting av fisk. Mange gjenværende lokaliteter er blitt isolerte. Nesodden har blant de største forekomstene av storsalamander i Norge. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Hartmansstarr (Carex hartmanii) har sin hovedutbredelse i områdene rundt Oslofjorden, men er forsvunnet på omkring halvparten av de kjente voksestedene. I Oppegård har den fortsatt flere fine forekomster ved Bunnefjorden. Den regnes nå som "sterkt truet" på landsbasis. Intensivt jordbruk, opphør av beite og ulike arealinngrep er de viktigste truslene mot arten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Lakrismjeltblåvinge (Plebeius argyrognomon) er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. Den store vakre blå sommerfuglen er kun funnet et fåtall ganger i indre Oslofjord, sist i Bærum kommune. Arten er knyttet til planten lakrismjelt, som ikke ser ut til å begrense utbredelsen av sommerfuglen. Arten har hatt en sterk tilbakegang i hele Norden, og finnes også kun på et svært lite område i Sør-Sverige. Gjengroing og utbygginger av artens leveområder er de største truslene, og den er derfor oppført som ”kritisk truet” i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Indigoslørsopp (Cortinarius terpsichores) er en vakker blå hattsopp som vokser i kalkrike edelauvskoger med eik, hassel og lind. Dette er en naturtype som inneholder mange svært sjeldne og trua arter. Soppen er sårbar for hogst og nedbygging, men er funnet på Brønnøya og Sjøstrand i Asker. Indigoslørsopp er funnet på fem-seks steder i hele Norge og er ført opp som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Edelkreps (Astacus astacus) er utbredt over store deler av Østlandet, enkelte steder på Vestlandet og i Midt-Norge. Bestanden er mer enn halvert de senere tiår som følge av forurensning og gjengroing av sjøer, særlig på grunn av vasspest. Utbrudd av krepsepest i grensetraktene mot Sverige har ført til stor dødelighet. Krepsepest kommer fra sykdomsbærende signalkreps som er satt ut på svensk side. Edelkrepsen er oppført i rødlista som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Heroringvingen (Coenonympha hero) forekommer på kalktørrenger og slåttenger. Disse blir det stadig færre av som følge av gjengroing og granplanting. Sørum kommune har flere kjente lokaliteter, som for eksempel Sørliløkka, Dammyra m.fl. Funnene er forholdsvis gamle, og en kartlegging vil bringe på det rene hvor den fortsatt forhåpentligvis fins. Heroringvinge er klassifisert som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Åkerriksa (Crex crex) er vanskelig å få øye på, men er lett kjennelig på den gjennomtrengende låten. Den var tidligere en vanlig art i kulturlandskapet i Sør-Norge og nord til Troms. Åkerriksa har vist en katastrofal tilbakegang i etterkrigstiden, og er i dag "kritisk trua" her i landet. Tilbakegangen i Norge som ellers i Europa settes i sammenheng med mekaniseringen av jordbruket. Åkerriksa hekker på grasmark (dyrkamark), den hekker seint på året, slik at reirene ofte blir ødelagte eller ungene drept i slåtten. Det er utarbeidet handlingsplan for åkerriksa. |
|
|
Elfenbenslav (Heterodermia speciosa) er en sjelden lavart som vokser på bergvegger og trær i fuktig skog. I Rælingen er den funnet på Bjørntjernåsen. I Norge er den regnet som ”direkte truet” på grunn av stor dokumentert tilbakegang. Både hogst, gjengroing og vassdragsregulering er trusler mot arten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Ferskvannsfisken asp (Aspius aspius) finnes bare i nedre deler av i Glommavassdraget. Den ser ut til å klare seg bra i Øyeren, men det er usikkert hvordan det går med bestandene til aspens byttedyr. Vi vet for lite om hvor aspen gyter og om klekkingen er sårbar for ulike menneskeskapte påvirkninger. Aspen blir kjønnsmoden ved en relativt høy alder og er derfor sårbar for beskatning. Arten er oppført i rødlista som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
"Sinoberbillen" (Cucujus cinnaberinus) er bare funnet noen få steder spredt rundt i landet, bl.a. i Lørenskog kommune. Billen med den karakteristiske røde fargen, som har gitt den navnet, er knyttet til gamle, grove ospetrær der den utvikler seg under barken av nylig døde trær. Fordi arten er funnet så få steder og fordi det sannsynligvis har blitt færre områder med grove, gamle osper i Norge er arten oppført som ”sårbar” i rødlista. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Ferskvannsfisken gjørs (Stizostedion lucioperca) finnes bare i noen få lokaliteter i Akershus og Vestfold. I Øyeren ser det ut til at Gjørsen klarer seg bra, men den gyter også i elver - for eksempel Leirelva - og gytebestanden kan være i tilbakegang. Gjørs er sårbar for fysiske inngrep og ulike forurensninger, og på grunn av liten utbredelse er den oppført i rødlista som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
Mørkfibret vokssopp (Hygrophorus inocybiformis) er en gråbrun hattsopp som vokser i ganske sur og litt fuktig granskog. I Nittedal er den funnet på nordsida av Røverkollen i Lillomarka. Den liker seg i litt gammel skog og er sårbar for skogbruk. Mørkfibret vokssopp er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Enghaukeskjegg (Crepis praemorsa) er en beitemarksart som har hatt en forholdsvis stor utbredelse på Østlandet, men har forsvunnet fra svært mange voksesteder, særlig fra kystkommunene, og regnes som "sårbar". Den har et par intakte voksesteder i Gjerdrum. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig opphør av tradisjonelle jordbruksformer, men også ulike utbyggingstiltak. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Rankstarr (Carex acutiformis) er en våtmarksplante som har en sørøstlig utbredelse i Norge, men den har gått ut fra om lag halvparten av de kjente voksestedene og regnes som "sterkt truet". Rankstarr har ennå gode forekomster i Ullensaker, for eksempel i Hersjøen. Viktige trusler omfatter intensivt jordbruk, arealendringer, dreneringstiltak og oppdemminger. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Solblomengmøll (Digitivalva arnicella) er en liten, vakker og karakteristisk sommerfugl som er knyttet utelukkende til planten solblom. Den er funnet på ni steder i det sentrale Østlandet, bl.a. i Nes i Akershus. Siden arten er helt avhengig av solblom, vil sommerfuglen også være truet når planten er det. Solblom har gått kraftig tilbake i Norge som følge av opphør av beite og utslått. Det samme gjelder sannsynligvis sommerfuglen. Som følge av at arten er funnet så få steder og sannsynligvis har hatt en tilbakegang på lik linje med planten solblom, er den oppført i rødlista som ”sterkt truet”. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Svanemusling (Anodonta cygnea) er kjent fra bare ett lite vassdrag på Østlandet, herunder Risa, men antas å ha en litt videre utbredelse. Antall lokaliteter er uansett lite. Den lever i middels næringsrike sjøer i kulturlandskapet, som er en biotop som er sterkt utsatt for næringsøkning (eutrofiering). Siden svanemuslinger finnes så få steder, er den ført opp i rødlista som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) er en vakker oransjefarget sopp som vokser på undersiden av nedfalne granstokker i gammel naturskog. Den er svært sjelden og var en periode regnet som utryddet i Norge til man fant den i Nannestad. Den er seinere også funnet på et sted i nabokommunen Lunner. Den er sårbar for alle former for inngrep i skogen den vokser i, og er ført opp som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
Grønsko (Buxbaumia viridis) vokser på morkne stammer av nedfalne trær i gammel skog. Den er sårbar for uttørking og skogbruk. To nye funn er gjort i Hurdal, fra henholdsvis Røsåsberget og Gjødingelva ved Fagerlia. Grønsko er ført opp som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
