| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Lerkefalken (Falco subbuteo) er den mest sjeldne av våre falker. Hos oss er arten på nordgrensa av sitt utbredelsesområde. Lerkefalken hekker bare lengst sørøst i Norge, der det i dag er anslagsvis 20-50 par. Den holder til der lysåpen skog, gjerne storstammet furuskog, veksler med myrer, tjern eller åpen kulturmark. Lerkefalken overvintrer i Afrika. Arten er regnet som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
"Kalklecania" (Lecania turicensis) er en lavart som har en spesiell utbredelse i Nord-Europa. Den finnes i kalkområdene rundt Østersjøen, bl.a. Gotland og Skåne. I Norge er den bare funnet på Domkirkeodden i Hamar i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Hamar kommune i 2004. Mange sjeldne lav og moser vokser på kalkberg ved Mjøsa, og mange av dem står i rødlista. Den er regnet som ”kritisk truet” fordi en så liten forekomst som kan forsvinne pga slitasje eller andre tilfeldigheter. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Blågrå vokssopp (Hygrophorus atramentosus) er en hattsopp med karakteristisk stripet hatt og fot. Den er funnet ved Kampetin og Hjelmstad i Ringsaker. Blågrå vokssopp vokser i kalkrik barskog og er sårbar for skogbruk. Den er klassifisert som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) er knyttet til tørr slåtteng og beitemark på Østlandet. Arten har gått markert tilbake fordi det blir slutt på slått og utmarksbeite i låglandet, og den blir nå regnet som "sårbar". I Løten har den fortsatt stabile voksesteder, f.eks på Rokoberget og ved Nordlykkja. | |
|
|
Kjempesoleie (Ranunculus lingua) vokser i næringsrikt ferskvann på Sør-Østlandet og på Jæren, og har sine største norske forekomster ved Vikselva i Stange. Den har forsvunnet fra om lag 60 prosent av de kjente voksestedene og regnes som "sterkt truet". De viktigste truslene omfatter tiltak som fører til vannstandsendringer, gjenfylling av dammer og bekkelukking. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Bleikfiol (Viola persicifolia) er en flommarksplante som er utbredt på Sør-Østlandet. Den er gått ut på om lag halvparten av de kjente voksestedene, og regnes som "sterkt truet". I Nord-Odal vokser den fortsatt flere steder rundt Storsjøen. Tilbakegangen skyldes dels vassdragsreguleringer, men også gjengroing etter opphør av beite. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Brannpraktbille (Melanophila acuminata) er som navnet sier knyttet til skogbranner. Den er tidligere funnet spredt over store deler av Norge, men er i den senere tid kun funnet et fåtall steder, bl.a. i Sør-Odal kommune. Denne karakteristiske billen tiltrekkes raskt av skogbranner, men til tross for nylige undersøkelser med prøvebrannfelter, er den ikke påvist. Fordi arten er funnet så få ganger de siste tiårene, og fordi utbredelsen sannsynligvis har gått ned sammen med frekvensen av skogbranner, er billen oppført som som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
| |
|
|
Hortulanen (Emberiza hortulana) var tidligere en vanlig fugleart i jordbrukslandskapet på Østlandet og i Trøndelag, nord til Salten. I etterkrigstiden, og særlig på 1950-tallet, har den gått kraftig tilbake. Nå er den helt forsvunnet fra størstedelen av Sør-Norge. I dag finnes den bare på et større brannfelt, på noen torvmyrer, hogstfelt og nydyrkingsområder sør i Hedmark. Hortulanen regnes i dag som "kritisk truet" her i landet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
Lyst taigafly (Xestia sincera) er en sommerfugl som kun er funnet på seks steder på det sentrale Østlandet, bl.a. i Åsnes kommune. Sommerfuglen er relativt kravstor når det gjelder levested. Larven er toårig og lever første året på blåbær og andre året på gran. Den trenger i tillegg godt med sol, og skogen må derfor være nokså åpen. Dette er en skogstype som har blitt redusert kraftig i Norge etter at skogbruket ble mer intensivert. Fordi arten er funnet så få ganger og fordi den foretrekker et levested som er svært utsatt for hogst, er den klassifisert som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Lavprydvikler (Phiaris dissolutana) er en art som kun er funnet på fire steder i Norge, svært spredt fra hverandre. Et av disse stedene er i Våler kommune. Denne lille sommerfuglen lever på mose som vokser på stammen av bartrær i gamle granskoger. Siden arten finnes så spredt og få steder i landet og fordi den har et levested som er utsatt for hogst er arten oppført i rødlista som "sårbar". |
|
|
"Furuslørsoppen" (Cortinarius pinophilus) er en gulbrun hattsopp som liker seg i sandig furuskog. Eneste kjente voksesteder i Norge er på furumoer i Elverum, i Strandbygda og Heradsbygda. Trusler kan være snauhogst, utbygging eller masseuttak. Den er ført opp som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Urskogskjuke (Perenniporia subacida) er en sopp som vokser som tjukke hvite flak på undersiden av nedfalne grantrær i gammel barskog. Soppen er sårbar for skogbruk, særlig flatehogst, og er avhengig av stabile forhold over lang tid. Den ble funnet ved Lerbekken i Trysil i 1998. Den vokser i et miljø hvor mange sjeldne arter trives. I rødlista er den oppført som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Doggpil (Salix daphnoides) vokser på flommark på elvebredder og innsjøstrender på nedre Østlandet. Arten har vist en betydelig tilbakegang de senere årene og regnes som sårbar. I Åmot har den fortsatt fine forekomster ved Glomma. Utbyggingstiltak og særlig vannstandsreguleringer og vannløpsendringer er de viktigste trusselfaktorene mot denne arten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Oteren (Lutra lutra) var tidligere vanlig over hele landet, men forsvant fra det meste av leveområdet i forrige århundre. På 80- og 90-tallet økte bestanden fra Møre og nordover. På Østlandet er bestandenfortsatt oppdelt og sårbar. De senere årene har den vært observert mange ganger i Rendalen, blant annet ved Atnosen, Lonfossen og Mogrenda. Oteren er truet av miljøgifter, oljeutslipp og forsuring. I dag vurderes oteren som "sårbar" på landsbasis. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Skjegglavet trådragg (Ramalina thrausta) har en ganske vid utbredelse i Norge, men er regnet som ”sårbar” i rødlista. På Østlandet vokser den nå mest på bergvegger i bekkekløfter, mens den fram til 1950 også forekom mange steder på greiner av grantrær i gammel, fuktig granskog. Dette er en sjeldenhet i dag, bortsett fra noen steder i Midt-Norge. I Rendalen forekommer trådragg i flere djupe bekkekløfter. Langs Unsetåa ble trådragg funnet på grangreiner i 2005. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Krittkjuke (Antrodia crassa) er en hvit sopp som lever i gammel furuskog. Der vokser den på svært gamle, til dels brente stokker av furu. Soppen er svært sjelden og avhengig av stabile forhold over lang tid. Den er derfor sårbar for flatehogst. Den er funnet ved Kornanderskaret og Gutulisjøen i Engerdal. Krittkjuke vokser i et miljø hvor mange sjeldne arter trives. I rødlista er den oppført som "kritisk truet". | |
|
|
Bred grønnever (Peltigera latiloba) ble beskrevet som en ny art for vitenskapen sa seint som i 2005 på tross av det er en stor og vakker lavart. Arten vokser på bakken i moserik bjørkeskog eller furuskog og er kjent fra fem små forekomster i landet, bl.a. en i Gjeldalen i Tolga. Bred grønnever er regnet som ”sterkt truet”. Tilfeldige hendelser kan få store konsekvenser for forekomstene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre orkideen svartkurle (Nigritella nigra) har vært funnet på et 40-talls voksesteder i Norge, men er gått ut på i alle fall en tredjedel av disse. Den regnes nå som sterkt truet. I Tynset vokser den fortsatt for eksempel i Gammeldalen. Truslene mot arten er særlig endret beitetrykk, økt gjødsling og dreneringstiltak. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sibirkjuke (Skeletocutis odora) er en hvit sopp som vokser på undersiden av nedfalne grantrær i gammel skog. Den har en karakteristisk lukt som av sterk ost eller hvitløk. Soppen er sårbar for skogbruk, særlig flatehogst og er avhengig av stabile forhold over tid. I Alvdal er den funnet i Trondslia i 1999, men kan nok ved bedre kartlegging bli funnet andre steder i kommunen også. Sibirkjuke er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Myrhauken (Circus cyaneus) hekker i vierbevokste myr- og heiområder i de sentrale fjellstrøk i Sør-Norge, mens forekomsten i Nord-Norge er mer usikker. Som mange andre rovfugler er myrhauken utsatt for ferdsel og forstyrrelse i hekketiden. Den har også vært utsatt for faunakriminalitet. Myrhauken er trekkfugl, men noen kan overvintre. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den lille planten handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) er knyttet til eng- og beitemark i fjellskogsbeltet. Det er gjort flere nyere funn fra seterlandskapet i Os. Av alle kjente voksesteder regnes den som utgått på i alle fall halvparten. Nå regnes den som "sterkt truet". Truslene er først og fremst intensivt jordbruk og gjengroing som følge av endringer i jordbruk og beitetrykk. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
