Arbeidet med de 17 første områdene i Nasjonal marin verneplan er i gang. Planen er den første i sitt slag for å verne undersjøisk natur.
Områdene strekker seg fra Skagerrak i sør til Lopphavet i nord og utgjør til sammen ca. 5 100 kvadratkilometer. De utgjør første pulje av i alt 36 områder som inngår i fase én av planen.
Oppstarten av arbeidet ble kunngjort av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med en direktoratsgruppe.
- Det er første gang i Norge at det blir satt i gang en nasjonal verneprosess for å verne undersjøisk natur. I mange år er det blitt arbeidet med en rekke verneplaner for ulike tema på land, som nasjonalparkplanen og verneplaner for barskog, våtmark og sjøfugl. Tilsvarende arbeid for rene undersjøiske områder har ikke blitt utført, sier direktør Janne Sollie i DN.
Det er fortsatt mye urørt natur i kystnære sjøområder, men presset på disse områdene er stadig økende. Inngrep og aktiviteter som utfyllinger, bygging av havner og veier, mudring og dumping, masseuttak, nedslamming, legging av rørledninger, anlegg for tidevannskraft og utnyttelse av marine ressurser kan føre til skader i det marine miljøet.
- Etablering av en nasjonal marin verneplan er viktig. Når planen er vedtatt vil den bidra til å ta vare på det biologiske mangfoldet og de marine økosystemene i havet, forteller Sollie.
Rådgivende utvalg for planen har anbefalt 36 områder til første fase, for å verne eller beskytte et representativt utvalg og særegne deler av dette mangfoldet. Områdene er delt inn i 6 kategorier, og de 17 områdene i første pulje representerer alle disse, og er vist i tabellen nedenfor.
Det vil variere hvor strenge restriksjoner som vil gjelde for aktivitet i områdene. For flere av de større områdene kan det også være aktuelt med differensiert regelverk innad i området. Dette vil blant annet gi seg utslag i at det for deler av områdene blir lagt opp til referanseområder hvor det skal skje liten eller ingen påvirkning.
Aktuelle virkemidler er blant annet vern etter den nye naturmangfoldloven og beskyttelse etter havressursloven.
Pågående aktiviteter kan i stor grad fortsette som tidligere, så lenge de ikke er i direkte konflikt med verneformålet.
Miljøforholdene – og dermed dyre- og plantelivet – i områdene er svært variert. Her finnes alt fra spesialtilpassede koraller som kun lever i enkelte avgrensede biotoper, til kråkeboller, som er kjent for de fleste som er vant til å ferdes langs kysten. Det er nettopp denne store variasjonen man nå ønsker å bevare, ved å starte arbeidet med Nasjonal marin verneplan.
I planprosessen ønsker myndighetene innspill fra berørte parter og andre interessegrupper; dette kan du lese mer om her:
Tabell 1: De foreslåtte 17 områdene i første pulje i Nasjonal marin verneplan.
|
Område |
Kategori |
Areal i km2 (ca.) |
|
Framvaren |
Poller |
7 |
|
Borgenfjorden |
Poller |
24 |
|
Kaldvågfjorden og Innhavet |
Poller |
89 |
|
Rossfjordstraumen |
Poller |
13 |
|
Rødberg |
Strømrike lokaliteter |
16 |
|
Skarnsundet |
Strømrike lokaliteter |
36 |
|
Tautraryggen |
Strømrike lokaliteter |
44 (+16*) |
|
Saltstraumen |
Strømrike lokaliteter |
19 |
|
Rystraumen |
Strømrike lokaliteter |
17 |
|
Gaulosen |
Spesielle gruntvannsområder |
11 |
|
Vistenfjorden |
Fjorder |
22 |
|
Nordfjorden i Rødøy |
Fjorder |
10 |
|
Jærkysten |
Åpne kystområder |
168 |
|
Karlsøyvær |
Åpne kystområder |
191 |
|
Ytre Karlsøy |
Åpne kystområder |
377 |
|
Lopphavet |
Åpne kystområder |
3 362 |
|
Transekt Skagerrak |
Transekter fra kyst til hav og sokkelområder |
692 |