Palsmyrene i Norge har blitt redusert gjennom flere tiår. Denne utviklingen har blitt påvist blant annet ved hjelp av flybilder.
Palsmyrer er i områder med permafrost og inneholder palser, som er forhøyninger fra myr eller vannoverflaten. Palsene består av torv eller mineraljord med en iskjerne inni og er skapt av permafrosten.
Økende temperatur og mer nedbør smelter permafrosten, slik at palsmyrene minker i utbredelse.
Sterk nedbryting
Siden 2004 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåket palsmyrer i Finnmark og Troms, samt på Dovre. Overvåkingen skjer på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og skal sørge for at utviklingen av disse myrene blir fulgt i framtida.
Som et ledd i overvåkingen ble Ferdesmyra i Øst-Finnmark undersøkt i 2008. Sammenligning med både vitenskapelig dokumentasjon av palsområdet fra 1970-årene, og en befaring i 2004, viser store endringer. Et stort antall palser har blitt borte, samtidig som palsstørrelsen og høyden har minket betydelig for de palsene som fortsatt fins.
Alle palser som ble registrert og analysert i 2008, er i en fase med sterk nedbryting, og det er stor variasjon i teledybde mellom palsene (40-140 cm). Neste analyse av området er planlagt til 2013.
Skyldes klimaendringer
Palsområder er meget sårbare for menneskelige aktiviteter som påvirker hydrologiske forhold rundt palsene eller palsoverflatene. Palsene på Ferdesmyra som er gjenværende i dag, viser ingen tegn på at de er forstyrret av menneskelig aktivitet. De dokumenterte forandringene mellom 2004 og 2008 skyldes endringer som har pågått over lang tid i regionens klima.
Både temperatur og nedbør har økt betraktelig siden 1970-tallet og ført til den raske nedbrytingen av palser i Ferdesmyra.
En truet naturtype
Palsmyrene i Norge ligger i den vestre utbredelsesgrensen av den Nord-Eurasiske permafrostregionen. Utviklingen gjør at denne naturtypen nå er truet i Norge. Effektene av klimaendringene gir dermed nye utfordringer for naturforvaltningen, i forsøket på å bevare det biologiske mangfoldet.
