Hvordan står det egentlig til i norsk natur? Hvor er tilstanden god, og hvor ligger utfordringene? Nå skal et stort ”regnestykke" gi svaret.
Tusenvis av data om flere hundre arter og bestander er utgangspunktet når forskere i 2009 skal beregne en naturindeks for Norge. Enkelt forklart puttes dataene inn i et komplisert regnestykke. ”Svaret” som kommer ut gir et bilde på tilstanden i naturen vår.
- Vi har mye kunnskap om enkeltarter og enkeltbestander. Mange detaljer. Gjennom en naturindeks kan vi sette denne kunnskapen i sammenheng, sier Jon Barikmo, seksjonssjef for naturmangfold i Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Først i verden
Norge er det første landet i verden som beregner en offisiell naturindeks. En lignende beregning er gjort i Nederland, men uten offisiell status.
- Naturindeksen vil være et viktig verktøy for oss i naturforvaltningen. Den vil vise oss hvor i naturen problemene er størst. Indeksen vil også gi oss et tidlig varsel om endringer. Dermed kan den hjelpe oss å sette i verk riktige tiltak så tidlig som mulig. Indeksen vil dessuten være viktig som rettesnor for politikerne våre, sier Jon Barikmo.
Arbeidet med en norsk indeks starter nå, og skal fullføres i løpet av neste år. Eksperter fra en lang rekke forskningsinstitusjoner vil bidra i prosjektet som ledes av DN. Det er satt av 15 millioner kroner til prosjektet i årets statsbudsjett.
Et komplisert regnestykke
Metoden som brukes i beregningen ble testet ut i Midt-Norge i fjor. Hele 19 000 data om 126 ulike arter og bestander ble lagt inn i regnestykket. Ut kom tallet 0,7 – ganske uforståelig for de uinnvidde.
- Dette tallet sier noe om hvordan det står til med artene og bestandene vi har i midtnorsk natur. Det viser at tilstanden i naturen vår er på rundt 70 prosent av det den ville vært om naturen var urørt av menneskelige inngrep, forurensning og andre påvirkninger, sier Signe Nybø, som leder naturindeksprosjektet.
Men en slik overordnet indeks er ikke det eneste forskerne får ut av det omfattende datamaterialet. En rekke temaindekser gir vel så viktig kunnskap.
For eksempel kan forskerne sammenligne tilstanden i ulike fylker eller regioner. De kan se på forskjeller fra kyst og fjord til høyfjell, eller forskjeller mellom ulike artsgrupper, som pattedyr, virveldyr og planter. En egen indeks over tilstanden til trua arter kan også trekkes ut.
Mennesker er en viktig påvirkning
Basert på de midtnorske tallene slår forskerne fast at tilstanden i naturen i regionen fortsatt må betegnes som god.
Ulike temaindekser for Midt-Norge viser imidlertid forskjeller. Ifølge tallene er tilstanden dårligst i naturtypene åpent lavland, hav, skog og kystvann. Tilstanden i fjellet, ferskvann, myr og våtmarker er derimot god.
Tallene fra Midt-Norge viser også at det er menneskenes bruk av arealer og beskatning av arter som påvirker naturen mest, ikke forurensning eller lignende.
Etter testen av beregningsmetoden i Midt-Norge er forskerne sikre på at de vil lykkes med å lage en nasjonal indeks for Norge.
Det er Norsk institutt for naturforskning som har ledet utviklingen av beregningsmetoden for en naturindeks og testen av metoden i Midt-Norge.
