Energisektoren gir størst tap av inngrepsfri natur

Mens det tidligere var jord- og skogbruksaktivitet som ga det største tapet av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON-områder), har altså en ny sektor overtatt «førsteplassen». I årene 2003 til 2008 var det energisektoren som sto for det største bortfallet, blant annet gjennom utbygging av småkraftverk, vindkraft og bygging av flere større kraftledninger.

– Det sterke ønsket om å bygge ut klimavennlig energi får konsekvenser for naturen vår. Det ser man også igjen i den nye INON-kartleggingen. Når slike utbygginger planlegges er det viktig at fordeler veies opp mot ulemper. Man kan ikke bare lete etter de mest klimavennlige prosjektene, men må også vurdere de mest miljøvennlige løsningene totalt sett, sier DN-direktør Janne Sollie.

INON-tapet øker

De inngrepsfrie naturområdene som er tapt de siste årene tilsvarer nær halvparten av Vestfold fylke. Det kommer frem i kartleggingen som er gjort av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Hvert femte år gjør direktoratet opp status i forhold til hvor mye inngrepsfri natur vi har igjen her til lands. Den nye gjennomgangen viser at naturområdene uten inngrep forsvinner raskere enn før. Økningen er på 30 prosent sammenlignet med årene fra 1998 til 2003.

– Tallene viser at presset på naturen vår øker. Dermed er tallene et varsku om at utviklingen går i motsatt retning av politiske signaler, advarer Sollie.

I de 20 årene fra 1988 til i fjor er det registrert et bortfall på nesten 6 000 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Om lag 145 000 kvadratkilometer natur er definert som inngrepsfri i dag.

«Villmarka» forsvinner

INON-kartleggingen gjør også opp status for de mest villmarkspregede naturområdene våre. Dette er områder som ligger minst fem kilometer unna fra tyngre tekniske inngrep. Den nye kartleggingen viser at 213 kvadratkilometer villmarkspreget natur har gått tapt i perioden. Dette er omtrent ti prosent mindre enn bortfallet i forrige periode.

– Reduksjonen i tap av villmarkspreget natur er gledelig, men betyr ikke at denne utfordringen er løst. Fortsatt deles «villmarka vår» opp i stadig mindre områder, og forsvinner dermed bit for bit. Når disse områdene er borte, så er de som regel borte for godt, sier DN-direktøren.

Siden 1988 har vi samlet sett mistet rundt 1 850 kvadratkilometer villmarkspreget natur i Norge.

Omdiskutert indikator

Kartleggingene av inngrepsfri- og villmarkspreget natur får ofte kritikk. Noen er uenige i definisjonene som ligger til grunn for kartleggingen. Andre peker på at INON kun er en indikator, og ikke kan brukes som argument når politiske beslutninger skal fattes.

– INON er et øyeblikksbilde som viser situasjonen akkurat nå. Ved å sammenligne flere slike øyeblikksbilder kan vi se en utvikling. Dette er den beste metoden vi har for å vise hvordan norsk natur stykkes opp og bygges ned over tid. Tallene er ikke et verktøy for å stanse all utbygging, men et forsøk på å gi politikerne et best mulig grunnlag når de behandler saker om bruk av naturområdene våre, avslutter Janne Sollie.