Skal du innføre levende dyrearter omfattet av CITES til Norge, holder det ikke å ha CITES- import- og eksporttillatelser alene. Søknad om innførsel av levende arter som fugler, pattedyr, reptiler og amfibier skal behandles og godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning i forhold til naturmangfoldloven og viltloven. Innførsel må også avklares hos Mattilsynet (telefon 06040), blant annet med tanke på smitte.
For noen levende plantearter som er omfattet av CITES-konvensjonen kan det være nok å ha et plantesunnhetssertifikat ved innførsel fra nærmere angitte land. Dette vil erstatte vanlige CITES-eksporttillatelser for aktuelle plantearter på CITES-listene.
Arter som det generelt er forbudt å innføre og holde eller omsette, er norske eller nordlige arter. Det gjelder for eksempel alle rovfuglarter og ugler.
Det er laget lister over dyrearter som er unntatt vanlig søknadsplikt i viltloven. Dise artene beskrives under.
Direktoratet har så langt godkjent 14 pattedyr som er tillatt innført og holdt i Norge. Disse er unntatt vanlig søknadsplikt i forhold til viltloven. Ingen andre pattedyrarter kan holdes, innføres eller omsettes i Norge: Domestisert kanin Oryctolagus cunicullus, chinchilla Chinchilla laniger, domestiserte rotter Rattus norvegicus, domestiserte mus Mus musculus, gullhamster Mesocricetus auratus, marsvin Cavia porcellus, ørkenrotte Meriones unquiculatus, degu Octodon degu, kinesisk hamster Cricetulus griseus, Campells (stripet) dverghamster Phodopus campellii, roborovski dverghamster Phodopus roborovskii, russisk (sibirsk) dverghamster Phodopus sungorus, dverghamster krysning Phodopus campelli x sungorus og domestisert ilder Mustela putorius. Disse artene er ikke regulert under CITES.
Unntatt fra viltlovens bestemmelser er også alle typer domestiserte former av husdyr som hund og katt.
Krysninger mellom ville former, som for eksempel med ulv eller kattedyr, er derimot ikke unntatt.
Alle papegøyer (Psittacidae, inkludert kakaduer og papegøyer) står oppført på listen for arter som er unntatt vanlig søknadsplikt i viltloven. I tillegg til disse er det generelt tillatt å innføre, holde og omsette følgende arter uten særskilt tillatelse fra viltloven: Kanarifugl (kanari-irisk) Serinus canaria, risfugl Padda oryzivora, sebrafink Poephila guttata, gouldsamadin Chloebia gouldiae.
Alle papegøyearter står oppført på CITES-listene og det er krav om CITES-tillatelse ved innførsel. Ett unntak fra dette gjelder for undulat, nymfeparakitt, rosenhodet dvergpapegøye og halsbåndparakitt som er unntatt fra CITES-kravene om eksporttillatelse.
Det er ikke lov å importere og å ha krypdyr eller amfibier i fangenskap i Norge. Mattilsynet kan imidlertid etter søknad gi dispensasjon fra forbudet. Det er i praksis kun skilpadder som det gis tillatelse for, mot visse vilkår. Dette er aktuelt i tilfeller ved allergi mot fjær- og pelsdyr.
Mange skilpaddearter står oppført på CITES-listene.
Dersom man har tillatelse til hold fra Mattilsynet er det generelt tillatt uten tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning å innføre landlevende skilpadder i slektene Testudo spp og Geochelone spp. Ved ønske om innførsel og hold av alle andre arter og slekter skilpadder, skal det søkes Direktoratet for naturforvaltning.
Sumpskilpadden rødøreterrapin Trachemys scripta (også kjent som Pseudemys scripta) er ikke tillatt å ha i Norge. Arten er også nå forbudt å innføre til EU. Årsaken er at skilpadden gjennom sykdomsspredning og konkurranse med andre arter har en negativ innvirkning på naturen.
Det er ikke tillatt uten direktoratets tillatelse å sette ut i naturen eller flytte planter og dyr mellom vassdrag. Det er kun tillatt å sette ut gullfisk og koi i hagedam.
Et eksempel på kaldtvannsfisk som ikke er godkjent for utsetting er stør-arter. Disse omfattes også av CITES og er ikke tillatt å innføre uten direktoratets godkjennelse.
All import til Norge av planter skal følges av et plantesunnhetssertifikat. Mattilsynet kan gi nærmere informasjon om dette og om ulike unntak.
Kunstig formerte CITES-plantearter, blant annet orkideer, kan importeres til Norge fra følgende land uten CITES-tillatelse, men med plantesunnhetssertifikat (phytosanitary certificate): Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland, Sverige, Sveits, Canada, Singapore og Sør-Korea. Bruk av plantesunnhetssertifikatet forenkler import av kunstig formerte CITES-plantearter fra disse landene og erstatter vanlige CITES-eksporttillatelser.
Import fra alle andre land krever en vanlig CITES-eksporttillatelse og plantesunnhetssertifikat. Denne skal legges frem for norsk toll ved innførselstidspunktet.
Kommersielle importører trenger ikke CITES-eksporttillatelse for import til Norge av kunstig formerte hybrider av orkideer av slektene Cymbidium, Phalaenopsis, Dendrobium og Vanda. Dette gjelder import fra hvilket som helst land som oppfyller de krav som er satt i CITES-sjekklisten (se liste med krav under ’Orchidaceae’ i sjekklisten).
Andre unntak fra kravene om CITES-tillatelse (både for private og kommersielle aktører) er angitt under noen av artene i CITES-sjekklisten og for snittblomster er det et generelt unntak for inntil 25 stilker per reisende.
Kravene til søknad og dokumentasjon vil kunne endres ved ikrafttredelse av ny forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer under naturmangfoldloven kap. IV.
