Naturovervåking gir oss grunnlag for å sette inn tiltak som skal verne arter og leveområder og sikre at bruk og inngrep i naturen foregår innenfor forsvarlige rammer. Det danner også grunnlaget nasjonale og internasjonale rapporter om norsk naturs tilstand og utvikling.
Målet er å utvikle bruken av miljødata i beslutningsprosesser og i informasjonsøyemed, slik at den samlede innsatsen på feltet blir et best mulig virkemiddel for å oppnå fastsatte mål i naturforvaltningen.
Overvåking av miljøtilstanden gir myndighetene kompetanse til aktivt å treffe tiltak for å vedlikeholde, eller forebygge forringelse av miljøverdier. Slike tiltak kan for eksempel være mer intensiv kontrollvirksomhet med at lover og bestemmelser blir overholdt, eller vernevedtak som endrer rettstilstanden i det aktuelle område.
I følge naturmangfoldloven skal "offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand samt effekten av påvirkning".
Tiltak i henhold til plan- og bygningsloven, som krever konsekvensutredning, skal også følges opp med plan for miljøovervåking for å måle om effekten av tiltaket blir som forventet, eller om eventuelt ytterligere avbøtende tiltak må iverksettes.
Mange av tiltakene som er aktuelle for å skaffe informasjon om miljøtilstanden trenger ikke lovhjemmel. Dette kan for eksempel være miljøovervåkingsprogrammer med hovedmål å identifisere kortsiktige og langsiktige naturlige eller menneskeskapte endringer i naturen, og gi grunnlag for å klarlegge årsakene til disse endringene.
