Godt planverk er viktig for å hindre spredning av arter som truer biologisk mangfold, og for å effektivisere tiltak i områder hvor fremmede arter må bekjempes. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider derfor handlingsplaner mot fremmede skadelige arter.
Direktoratet for naturforvaltning har laget noen handlingsplaner mot fremmede arter, og vi er nå i ferd med å utarbeide flere slike handlingsplaner. I det følgende kan du lese mer om de handlingsplanene vi har laget, og planer som er under utarbeidelse.
Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet i 1986 den første handlingsplanen med tiltak mot Gyrodactylus salaris. Planen ble laget i samråd med andre institusjoner, organisasjoner og relevante forskningsmiljø. Målet var å stoppe spredningen av parasitten, redusere dens utbredelsesområde og bli kvitt den i alle vassdrag hvor det var praktisk mulig i løpet av en tiårsperiode.
Det har senere blitt utarbeidet flere handlingsplaner, senest i 2008. Handlingsplanen har fått politisk tilslutning og er dermed retningsgivende for arbeidet med Gyrodactylus salaris.
Mårhund har foreløpig ikke fått ordentlig fotfeste i Norge, og arten står derfor oppført med ukjent risiko i Artsdatabankens lister. Erfaringer fra våre naboland land tilsier at vi bør hindre at mårhund etablerer og sprer seg i norsk natur. Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan mot mårhund.
Mårhund er et rovdyr, den er nærmest altetende, og kan gjøre store innhogg i trua fuglebestander. Mårhund kan også i verste fall føre med seg sykdommer. Under et rabiesutbrudd i Finland på slutten av 1980-tallet ble 77 prosent av alle registrerte tilfeller funnet på mårhund. Etter utbruddet legges det fortsatt ut åte som inneholder vaksiner i et 30 kilometer bredt belte langs grensen mot Russland.
Mårhund kan også være bærer av en bendelmark (Echinococcus multilocularis) som er farlig for mennesker. Bendelmarken er så langt ikke påvist på mårhund i Norden, men den er utbredt i Sentral-Europa, og den finnes også i Russland.
Rynkerosa er et problem i mange verneområder, og i Sør-Norge har man forsøkt å bekjempe den i en årrekke. Anstrengelsene har imidlertid ikke vært så godt koordinert, og det er vanskelig å vite hvilke metoder som er mest effektive.
Bioforsk har nå, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, foreslått metoder, både mekaniske og kjemiske, som er godt egnet til å bekjempe arten. Tanken er i første rekke å prøve ut metodene i et utvalg områder langs kysten, fra svenskegrensa og nordover til og med Nord-Trøndelag.
Informasjon og formidling av kunnskap om plantens skadevirkninger på naturen, og for friluftslivet, vil også bli en viktig del av handlingsplanen. Ved hjelp av informasjon tar vi i tiden fremover sikte på å forhindre at arten blir brukt som landskapsplante, og begrense videre omsetning av den gjennom hagesentre.
Amerikansk mink (Neovison vison) er en fremmed invasiv art i Europa og Norge, som er knyttet til negativ bestandsutvikling for flere arter, særlig bakkehekkende sjøfugl. Artsdatabanken har vurdert arten til å utgjøre en høy risiko for stedeget biologisk mangfold. Det er derfor behov for målrettede tiltak mot arten. Utkast til Handlingsplan mot mink har vært på høring og en forventer en ferdigstilling av planen i løpet av 2011.
Målet er å få på plass en kostnadseffektiv bekjemping av mink. Det er et prioritert mål å få opp hekkesuksessen hos truede og sårbare sjøfuglbestander, med fokus på bestandene i sjøfuglreservater. Det skal etableres en adaptiv forvaltning, det vil si at en hele tida pløyer ny kunnskap inn i forvaltningstiltakene.
Utvikling av kunnskap om minkens virkning på andre arter er en viktig del av handlingsplanen: Denne handlingsplanens tiltak vil bli brukt til å bygge opp kunnskap som kan gjenbrukes i forhold til andre skadelige fremmede invasive arter.
Import av levende fisk til akvarier og pryddammer innebærer en risiko for introduksjon av fremmede akvatiske arter. I 2005 ble den nordamerikanske fiskearten solabbor (Lepomis gibbosus) funnet i noen små vann i Asker kommune. Ved nærmere undersøkelser av solabboren har det vist seg at den er infisert av to parasitter i klassen haptormarker (samme klasse som Gyrodactylus salaris). Parasittene er ikke tidligere registrert i Norge. Gullvederbuk og Gullfisk er eksempler på andre eksotiske arter som er satt ut i norske ferskvatn.
Vi utarbeider nå en handlingsplan for utryddelse av eksotiske fiskeslag som er etablert i norsk natur. Etter planen skal den ferdigstilles og settes i verk i løpet av 2011.
