Åkerriksa (Crex crex) var tidligere en tallrik fugleart i lavlandet i Norge nord til kysten av Helgeland. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gikk bestanden kraftig tilbake. Kraftigst var reduksjonen i perioden 1910–1940, og allerede på 1950-tallet var arten nærmest forsvunnet som hekkefugl på store deler av Østlandet.
Åkerriksa greide seg bedre i deler av Rogaland, på Lista (Vest-Agder) og i deler av Møre og Romsdal, men også der gikk bestanden kraftig tilbake. På midten av 1990-tallet var det trolig bare 50–75 syngende åkerriksehanner i landet hvert år. Fra dette svært lave nivået økte antallet fram til 2003, da ca. 235 syngende hanner ble registrert. I 2004 -2006 har imidlertid antallet registrerte fugler avtatt vesentlig igjen.
Åkerriksa er klassifisert som direkte truet på den nasjonale rødlista. Arten har hatt en tilsvarende negativ bestandsutvikling i de fleste andre land i Vest-Europa, mens situasjonen (foreløpig) er vesentlig bedre i Øst-Europa.
Åkerriksa hekker i åpne kulturlandskap og andre områder med høy gress- og urtevegetasjon, blant annet ulike typer eng der gresset slås hver sommer. Endringer i slåtten av slike grasmarker er hovedårsaken til artens tilbakegang.
Fra slutten av 1800-tallet ble jordbruksdriften i Norge effektivisert, blant annet ved at slåmaskiner ble tatt i bruk. Slåtten kunne dermed gjennomføres mye raskere enn før, og man begynte også å slå gresset tidligere på sommeren. Dette førte til at en stor andel av åkerriksas egg og unger ble ødelagt og drept.
Samtidig har effektivisering og utvikling i jordbruket ført til at svært mye av åkerriksas naturlige og semi-naturlige hekkehabitat er blitt ødelagt; hovedsakelig på grunn av oppdyrking, nedbygging og opphør av tradisjonell jordbruksdrift. Disse områdene besto i hovedsak av såkalte semi-naturlige arealer som ble holdt åpne hjennom slått og beite. Det gjelder blant annet slåtteenger, fuktenger, ekstensivt beitet mark og gressbevokste områder i elvedeltaer og på ferskvannsstrender. Slike arealer er kraftig redusert, og i Norge er åkerriksa i dag i stor grad avhengig av helt menneskeskapte miljøer, som åker og fulldyrket slåtteeng.
Med dagens moderne jordbruksdrift sammenfaller første slått av eng med åkerriksas rugetid, og de fleste reirene blir ødelagt. Slått etter vanlig mønster seinere på sommeren medfører at en stor andel av eventuelle unger blir drept. Særlig på Østlandet forekommer det en del fugler også i kornåkere, og her er det tresking av åker i august som utgjør en fare for ungene. Også noen voksne fugler blir drept under slått/tresking.
Åkerriksa er tilpasset høy ungeproduksjon (store kull, og gjerne to kull for hver hunn hvert år), mens overlevelsen til de voksne er lav. Den sterkt reduserte ungeproduksjonen i det moderne jordbrukslandskapet rammer dermed åkerriksebestanden hardt.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har fulgt utviklingen i åkerriksebestanden nøye, først og fremst gjennom et landsomfattende kartleggingsprosjekt, som foreningen har drevet siden 1995. Kontakt med grunneiere for å informere om arten og finne fram til effektive forvaltningstiltak, har vært en del av dette prosjektet.
I 2004 lagde NOF et detaljert forslag til nasjonalt overvåkingsprogram for åkerrikse. Det er et stort behov for å styrke arbeidet med å ta vare på arten i Norge. Foreliggende handlingsplan (jfr lenke i øverst til høyre) bygger på et forslag fra Norsk Ornitologisk forening.
Fylkesmannen i Rogaland er koordinator for oppfølgingen av handlingsplanen.
