Sinoberbillen er en art som er trua med utryddelse over hele verden. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan som har som målsetting å sikre en langsiktig overlevelse av billearten i Norge.
Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er en rød flatbille (i familien Cucujidae), som lever i tilknytning til nylig døde trær, først og fremst osp. Billen er i Norge kjent fra fire kommuner i Aust-Agder; Drangedal i Telemark; Larvik i Vestfold og Lørenskog i Akershus.
Arten synes å være i tilbakegang i ytterkanten av sitt europeiske utbredelsesområde og er rødlistet i mange europeiske land, inkludert Sverige (som sterkt trua) og Finland (som kritisk trua). Verdens naturvernunion, IUCN, har betegnet sinoberbillen som sårbar på sin internasjonale liste, og i Norge er den i den seneste rødlista også listet som sårbar.
Den viktigste trusselen mot sinoberbillen er at det blir mindre naturskog der naturlig dynamikk skaper skogbildet. Naturskogen har store mengder død ved av ulike treslag og dimensjoner. En skogbrann på middels fuktig skogsmark kan føre til at løvskog vokser opp, noe som kan gi gode forhold for sinoberbillen.
Sinoberbillen er fredet, men fredningen medfører ikke et vern av lokalitetene der billen er kjent. Habitatødeleggelse i form av kraftig hogst, vedhogst som fjerner igjensatte osper og nedbygging er derfor trusler mot artens langsiktige overlevelse i Norge.
Høye hjorteviltbestander kan føre til at få osper klarer å vokse til trestørrelse. I enkelte områder kan dessuten en høy beverstamme gi samme resultat, slik at det oppstår en flaskehals i tilgangen på egnede osper for sinoberbillen i framtida.
Vår kunnskap om sinoberbillens utbredelse og forekomst i Norge er begrenset. Kartlegging er derfor et viktig tiltak, både på kjente og potensielt nye lokaliteter. Etter kartleggingsfasen bør en overvåking iverksettes der populasjonene sjekkes jevnlig for å kunne vurdere artens utvikling lokalt og nasjonalt.
Sikring av lokaliteter mot habitatødeleggelse er et annet viktig tiltak. Dette omfatter blant annet å unngå hogst av ospedominerte bestander i artens utbredelsesområde.
I noen lokaliteter kan det være aktuelt med skjøtsel eller andre biotopforbedrende tiltak, for eksempel ved å skape mer død osp gjennom å lage høye ospestubber eller å skape åpninger som kan sikre ospetilveksten på lenger sikt.
Tiltak for å begrense størrelsen på hjorteviltstammer og/eller beverstammer i lokalitetene for sinoberbillen, og omgivelsene rundt, er tiltak som også bør vurderes. Slike tiltak må i så fall vurderes og følges opp for hver enkelt lokalitet som en del av kartleggings- og overvåkingsarbeidet.
Informasjon og dialog om sinoberbillen og dens krav til levesteder er et viktig tiltak. Sentrale målgrupper vil være grunneiere, skogforvaltere og offentlig forvaltning, spesielt skogbrukssektoren på kommunenivå.
Det er klare forskningsbehov knyttet blant annet til sinoberbillens spredningsevne, evnen til å utnytte annet substrat enn osp og effekter av skjøtsel. Slik forskning vil kreve midler ut over denne handlingsplanen.
Fylkesmannen i Telemark skal gjennomføre handlingsplanen for sinoberbille i perioden 2009-2013.
