I Øvre Anárjohka er det over 100 kvadratkilometer furuskog som for det meste er ren urskog. Nasjonalparken har stor variasjon i landskapstyper og dyrelivet er derfor forholdsvis rikt.
På grunn av det kalde klimaet her oppe er furuas vekst svært langsom og trærne blir derfor småvokste og kvistrike. Grana finnes to steder i nasjonalparken i små mengder, og er derfor sjelden og sårbar. Bjørka i Øvre Anárjohka er småvokst, krokete og vokser spredt over et stort område. Bunnsjiktet i bjørkeskogen består av mye lav, og disse områdene er derfor svært viktige for reinen om vinteren.
Også myr utgjør en betydelig del av nasjonalparkens arealer. Stort sett dreier det seg om næringsfattig myr og vegetasjonen domineres derfor av starr og myrull. Langs kanten av myrene er det ofte kratt av finnmarkspors og ulike vierarter samt litt fjellbjørk.
Langs elver og bekkefar vokser det gjerne arter som krever mer næring så som sølvvier, lappvier og ofte også ballblom, kongsspir og skogstorkenebb.
Øvre Anárjohka har sterke innslag av såkalte Sibir-arter. Ofte dreier dette seg om storvokste urter som storveronika, sibirturt, finnmarksfrøstjerne, russefrøstjerne og lappflokk. Langs kilder og andre fuktige lokaliteter kan man finne lappsoleie og dvergmaigull, og på grasmyrene den rustrøde brannmyrullen.
Fuglelivet i Øvre Anárjohka er rikt og med innslag av sjeldne østlige arter. I furuskogene finner man gjerne rødstjert, granmeis og lappmeis. Tretåspett og lavskrike samt fjellvåk, kongeørn og jaktfalk er det også mulig å treffe på i nasjonalparken. Dvergfalk kan også forekomme. Myrene byr på gode habitater for vadere. Grønnstil, rødstilk, småspove, lappspove og kvartbekkasin er alminnelige, og sotsnipa, som bare finnes i Finnmark, forekommer også.
Langs elvebreddene er det normalt å finne fossekall, linerle, temincksnipe og sandlo, mens man i vannene kan se storlom, krikkand, kvinand, havelle, svartand sjøorre og sangsvane. Øvre Anárjohka har flere mindre spurvefugler som er sjeldne i Norge for øvrig. Gulerle, lappspurv, lappsanger og sivsanger er eksempler på slike. Hønsefugler som fjellrype og lirype finnes også i nasjonalparken, mens storfugl er mer sjelden.
Øvre Anárjohka nasjonalpark har stor variasjon i landskapstyper og dyrelivet er derfor forholdsvis rikt. Det største pattedyret er elgen, men denne trekker stort sett til mer skogrike trakter utenfor parken om vinteren. I verneområdet er det 12 vinterbeiter av stor betydning for reindrifta, og fra november til og med april er det derfor reinen som dominerer suverent. Bjørnen har hi innen nasjonalparkens grenser, mens jerven bare er streifdyr.
Av mindre rovdyr er rødrev og røyskatt mest vanlig. Det finnes en rekke smågnagere i Øvre Anárjohka. Lemen, markmus, fjellrotte og vånd er mest utbredt, men bestands-størrelsene varierer mye fra år til år. En karakterart for nasjonalparken er den typiske sibirarten rødmus. Området har forøvrig en stabil bestand av hare, og det finnes også et par spissmusarter.
Øvre Anárjohka nasjonalpark har mange fiskeslag. Laks, ørret, røye, trepigget stingsild, harr, sik, gjedde, abbor, lake og ørekyt er vanlige. Den mest sjeldne arten er trolig røya som bare finnes i ett vann.
Oppdatert: 15.08.2012
