Den felles fennoskandiske bestanden av dverggås, er siden tidlig på 1900-tallet blitt sterkt redusert. Antallet fugler har gått tilbake med mer enn 99 prosent og teller nå kun 15-20 par. Direktoratet for naturforvaltning har derfor utarbeidet en handlingsplan for å ta vare på arten.
Dverggås er en av få norske hekkefugler som har status som globalt utrydningstruet, og den er oppført som kritisk truet i den norske rødlista.
For hundre år siden var dverggåsa et vanlig syn i fjellområdene fra Nord-Trøndelag/Jämtland og nordover. Bestanden ble fra tidlig på 1900-tallet og utover utsatt for et høyt jakttrykk, og med dagens negative påvirkninger langs trekkruta tar ikke bestanden seg opp. Den har i de senere år minket til noen få gjenværende par. Trolig hekker alle disse parene innenfor få kvadratkilometer i Finnmark.
Høy dødelighet blant voksne fugler er en viktig forklaring på dverggåsas tilbakegang, både i antall fugler og utbredelse. Utilsiktet felling og ulovlig jakt anses som den viktigste dødelighetsfaktoren. Særlig langs trekkruta er frafallet, som skyldes jakt, uheldig i forhold til dagens restbestand.
Norge har, i et forsøk på å redde dverggåsa, deltatt gjennom flere år i et EU-LIFE-prosjekt . I dette arbeidet ble det avdekket mye ny kunnskap knyttet til trekket, leveområder og trusler.Gjennom LIFE+ satses det på en videreføring av prosjektet og Norge bidrar også her.
På nasjonal skala opererer vi med en rekke tiltak for å berge en av Norges mest sjeldne fuglearter.
Myndighetenes målsetting er at bestandsnedgangen skal stanses innen 2015. På lengre sikt er målet en dverggåsbestand på minst 1 000 individer i Fennoskandia.
Handlingsplanen viser hvilke tiltak myndighetene vil sette i verk for å styrke dverggåsbestanden. Direktoratet for naturforvaltning er koordinator for oppfølgingen av planen.
Norge fikk i 2009-2010 utredet mulighetene for å etablere et avlsprogram for dverggås. I første omgang ble en kunnskapsstatus basert på IUCN kriteriesett og handlingsregler fullført. Wildfowl and Wetlands Trust (WWT) i England gjorde en forundersøkelse på gjennomførbarhet og levedyktighet i bestanden. Denne studien konkluderte med at en igangsetting av supplementering ikke bare er viktig, men også at dette tiltaket er det viktigste, forutsatt noen forventninger.
Med disse anbefalingene fra WWT ble det i mai 2010 søkt om å overføre dverggås fra avlstasjonen Nordens Ark i Sverige, til utsetting på rasteplass i Finnmark. Høsten 2010 ble fire dverggås sluppet herfra, og disse tok etterhvert del i flokken ville fugler som hadde ankommet rasteområdet fra endt hekkesesong.
Med satelittsendere kunne vi følge fuglene et stykke på vei. Til tross for at to fugler med sendere, av uklare årsaker, ikke ble med flokken ned til vinteroppholdstedene, anser vi tiltaket som vellykket, særlig som et pilotprosjekt med metodisk utprøving i 2010.
Finnmark er nå det eneste området der den Fennoskandiske dverggåsbestanden fortsatt hekker. Her driver NOF kartlegging og overvåking av arten på årlig basis.
Hver vår trekker dverggjessene fra overvintringsområdene i Hellas, til hekkeområdene i Finnmark. Når fuglene kommer til Norge i første halvdel av mai, raster de først på Valdakmyra i Porsanger. Litt senere i måneden flyr de videre til hekkeområdene i øde fjellområder i Finnmark.
Gjess som mislykkes med hekkingen, forlater Finnmark tidlig på sommeren og flyr en lang trekkrute østover til Taimyr i Sibir, før de setter kursen sørover. Gjess med unger blir værende i hekkeområdene lenger, og raster i Porsangerfjorden i månedsskiftet august/september. De flyr så en kortere – og tryggere – trekkrute sørover til Hellas.
Våren 2011 ble det observert på det meste 37 dverggjess på Valdakmyra i mai. Fjorten mulige hekkende par ble observert i hekkeområdet. Det er en oppgang på rundt 30% sammenlignet med 2010.
Ved hekkesesongens slutt i månedsskiftet august/september 2010 ble det observert 58 fugler i området Valdakmyra, Porsangerfjord. Av disse var det elleve par med tilsammen 35 ungfugler av året. I tillegg ble det observert ett par uten unger.
Vi antar at fjorårets gode produksjon skyldes ett intensivt arbeid med uttak av rødrev i kjernehekkeområdet på vårparten. Nesten 100 prosent hekkesuksess i 2010 vil forhåpentlig gi gode resultater også i 2011, da nesten alle fuglene tok den vestlige, og langt tryggere, trekkruta.
