Gutulia er et høytliggende skogsområde. Hele nasjonalparken ligger mellom 615 og 949 moh. Høyeste punkt er den store, runde fjellryggen Gutulivola.
Den øverste delen av vola er skogløs, mens liene er preget av åpen furuskog. På sør- og østsiden av vola og i lia opp for sjøens søndre del er det stort innslag av tette granholt. Det er disse som gir Gutulia særpreg, sammen med døde og nedfalne trær som ligger spredt i landskapet.
Det nest høyeste punktet i nasjonalparken er Baklivola, som ligger helt i nord. Mellom Gutulivola og Baklivola strekker det seg en bred dal inn mot Valsjøen. Hovedvassdraget er Gutua, som sammen med Gutulisjøen danner vest- og sørgrense for nasjonalparken. Alle vassdragene i nasjonalparken renner østover eller sørøstover mot Sverige.
Geologisk sett er nasjonalparken ensartet, med sandstein som dominerende bergart. Fra sandsteinen, som ble dannet for 600 mill år siden, dannes næringsfattig jord. Under dekket av sandstein finnes det imidlertid lag av bergarter som inneholder kalk. I områder der disse kommer til overflaten, er plantelivet rikere enn ellers.
Under siste istid var området dekket av en stor bre med lite bevegelse. Derfor ble løsmaterialet i Gutulia avsatt som bunnmorene. Rundt Valsjøen finner vi en annen, mer grovkornet morenetype som gir et eiendommelig landskap med lange rygger med forsenkninger mellom.
