Både innenfor nasjonalparken og i grenseområda rundt er det mange samiske kulturminner i form av boplasser og fangstanlegg. De første bureisingsbruka i området kom rundt århundreskiftet mellom 1700 og 1800, og den norske bosettinga skjøt fart utover 1800-tallet.
De første bruka kom da det var knapphet på jord andre steder. I 1932 innstilte Den norske turistforening på at Børgefjell skulle bevares som villmark, uten hytter og merka stier. Det er en av grunnene til at Børgefjell ikke har blitt et utpreget turistområde.
Over skoggrensa, mellom 500 og 600 m.o.h., dominerer heivegetasjonen. Her kan du gå timevis i starr og blåbærhei. I de mange vierkratta er det et yrende liv.
Børgefjell har mye myr. Her finner du rome, blåtopp og bjønnskjegg som gjør myrene faste å gå på.
