| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Vassgaffelmose (Riccia fluitans) vokser på stillestående vannsamlinger og mudderflater, gjerne der det er litt næringsrikt. Det er gjort svært få nyere funn fordi elve- og vannbredder har grodd igjen eller blitt nedbygd. Den ble funnet i 2003 på Brakerøya i Drammen og kan ha flere voksesteder i tilknytning til Drammenselva. Vassgaffelmose er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Safransmåfingersopp (Ramariopsis crocea) er en gul, liten korall-lignende sopp som vokser i kalkrik skog og på kalkrike enger. Den er sårbar for utbygging og gjødsling. Den er i 2001 funnet ved Myra og Labro i Kongsberg. Soppen er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Hvit piggsopp (Hydnum albidum) er en helt hvit hattsopp med pigger på undersiden av hatten. Den vokser i kalkrik barskog og er bare kjent fra Gullerudområdet på Ringerike og Malmøya ved Oslo. Arten er sårbar for skogbruk, og er oppført som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Edelkreps (Astacus astacus) er utbredt over store deler av Østlandet, enkelte steder på Vestlandet og i Midt-Norge. Bestanden er mer enn halvert de senere tiåra som følge av forurensning og gjengroing av sjøer, særlig på grunn av vasspest. Utbrudd av krepsepest i grensetraktene mot Sverige har ført til stor dødelighet. Krepsepest kommer fra sykdomsbærende signalkreps som er satt ut på svensk side. Edelkrepsen er oppført i rødlista som "sterkt truet". I Hole kommune er det en intakt bestand i Steinsfjorden. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
"Dronningkjuke" (Ceriporiopsis pannocincta) er en hvit sopp som vokser i store felt på undersiden av nedfalne lauvtrær, særlig osp. Arten er funnet på ca. 10 steder i landet, hvorav Stavnselva i Flå har en viktig forekomst. Soppen er sårbar for skogbruk, særlig flatehogst. Den vokser i et miljø hvor mange sjeldne og rødlistede arter trives. I rødlista er den oppført som "kritisk truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Huldrestarr (Carex helenoastes) er i Norge en østlig art som gjerne er knyttet til rikmyrer omtrent ved skoggrensa. Av de spredte forekomstene fra Østlandet via indre Trøndelag til indre Troms og Finnmark har om lag halvparten gått ut, særlig på grunn av myrgrøfting. Arten regnes som sårbar. I Nes er den kjent fra myrene vest for Skårsrudvatnet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Frygisk slørsopp (Cortinarius phrygianus) er ein brun hattsopp med eit litt grønleg skjær. Den veks i rik barskog med innslag av kalk i grunnen. Ein av to førekomstar i Noreg er ved Mobekken i Gol. Den er sårbar for skogbruk, særleg flatehogst og eventuelle andre tekniske inngrep. I raudlista er frygisk slørsopp oppført som "sterkt trua". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Fjellvåken (Buteo lagopus) hekkar i fjellstrok over heile landet, også heilt ut mot kysten. Fjellvåken lever av smågnagarar. Den hekkar sjeldan når det er år der det er lite med smågnagarar. Fjellvåken hekkar helst i bratte bergveggar. Den er ein trekkfugl, som for ein stor del overvintrar i Aust-Europa. Fuglen er oppført i raudlista som "nær trua". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) er knytt til tørr slåtteng og beitemark på Austlandet. Arten har gått markert tilbake fordi det blir slutt på slått og utmarksbeite i låglandet, og han blir no rekna som sårbar. I Ål har han framleis eit par intakte veksestader. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Småblæreglye (Collema curtisporum) vokser på osp i blandingsskog med eldre osp og gran. I Hol kommune finnes denne både innafor og utafor Branden naturreservat, som ble opprettet bl.a. for å bevare denne sjeldenheten. Denne lavarten finnes nesten bare i Norge og Sverige, og vi har derfor spesielt ansvar for småblæreglye. Den har kommet i kategori ”sterkt truet” i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) er en vakker sopp som vokser på undersiden av nedfalne grantrær i gammel barskog. Den er en god representant for de mange sjeldne kjukene i Sigdal. Arten er kjent fra rundt ni ulike steder i kommunen, de fleste i skog som ikke er fredet. Sjokoladekjuken er sårbar for skogbruk og ført opp som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Nordlig aniskjuke (Haploporus odorus) er en sopp som først og fremst vokser på meget gamle seljetrær. Den liker seg i gammel skog og kjennetegnes ved sin sterke søtlige duft som merkes på lang avstand. Den er sårbar for skogbruk, og det er viktig at det finnes gamle seljer i skogen for at den skal overleve. Aniskjuke er oppført i rødlista som "sterkt truet". |
|
|
Frøkenslørsopp (Cortinarius gracilior) er en lysegul hattsopp som er knyttet til kalkrik edellauvskog med lind og hassel. Den ble funnet ved Svarverud på Øst-Modum i 2001. Dette er ett av fire funn i Norge. Frøkenslørsopp er sårbar for hogst, treslagsskifte og utbygging. I rødlista er den oppført som "kritisk truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Fra å ha en ganske stor utbredelse på Østlandet er orkideen knottblom (Microstylis monophyllos) nå begrenset til et drøyt ti-talls intakte voksesteder. Den regnes derfor som kritisk truet. Øvre Eiker er nok den kommunen hvor arten har flest voksesteder i dag. Tilbakegangen skyldes mest grøfting av lavlandsmyrer med uttørking, gjengroing og skogplanting. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Orkideen rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er knyttet til kalkfuruskog på nedre Østlandet og er den første karplanten som fikk utarbeidet en egen handlingsplan. Den har sitt kjerneområde i Nedre Eiker. Mange av de kjente voksestedene er gått ut, og arten regnes som kritisk truet. Trusler er først og fremst ulike arealendringer, men også flatehogst og treslagsskifte. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Orkideen myrflangre (Epipactis palustris) er mest knyttet til rikmyrer. Arten har vært registrert på om lag 50 voksesteder i Norge. Nå er den forsvunnet fra omkring halvparten av disse voksestedene, og regnes derfor som sterket truet. Lier har fortsatt fine bestander av myrflangre, for eksempel på Haugerudmyra. De viktigste truslene er nok myrgrøfting og oppdyrking, men i enkelte områder også utbyggingstiltak. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Ertevikke (Vicia pisiformis) har en begrenset utbredelse på varme berg og i brattlendt skog på nedre Østlandet, mest på vestsida av Oslofjorden. Av om lag 25 kjente voksesteder er bare rundt 10 intakte i dag, og arten regnes som "sterkt truet". I Røyken har den fortsatt flere lokaliteter på Slemmestadåsen. Trusler mot arten omfatter flatehogst og skogplanting, men også utbyggingstiltak. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Lodnefiolen (Viola Hirta), som blomstrer tidlig om våren, er kjent fra et lite område rundt Oslofjorden i edelløvskog, skogbryn og på tørrbakker. Mange av de kjente voksestedene ligger nær utbyggingsområder, og arten er vurdert som sårbar. I Hurum vokser den fortsatt noen steder, bl.a på Mølen. Lodnefiolen trues noen steder av utbygging, flatehogst og gjengroing. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Safrankjuke (Hapalopilus croceus) er en meget vakker sopp som vokser på svært gamle eller døde eiketrær, blant annet på den utgamle Wingestadeika i Flesberg. Ved å bevare miljøer med gamle eiketrær, ofte i tilknytning til kulturlandskapet, vil man også kunne bevare mange sjeldne arter av biller, sopp og lav. Safrankjuke er oppført som "kritisk truet" i rødlista på grunn av sin sjeldenhet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
|
Hvitgul kjuke (Anomoporia albolutescens) er en meget sjelden sopp som vokser på nedfalne gamle granstokker. Forekommer ved Tonuten i Rollag, utenfor området som blir freda i Trillemarka-Rollagsfjell. Soppen er avhengig av stabile forhold over lang tid, og er derfor sårbar for flatehogst. Den vokser i et miljø hvor mange sjeldne arter trives. I rødlista er den oppført som "kritisk truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sprekk-kjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser tiltrykt til stammen på gamle, mer eller mindre nedfalne grantrær. Den vokser i gammel skog og er i de seinere år funnet på minst ni steder i Nore og Uvdal kommune. Dette gjør at denne kommunen har et spesielt ansvar for soppen. Sprekk-kjuke er sårbar for skogbruk og inngrep i leveområdene, og den er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
