Her kan du finne din kommunes postkort fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Hvilken trua art kan du være med på å redde?
| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Ametystslørsopp (Cortinarius sodagnitus) er en vakker blåaktig hattsopp. I Norge er den bare er funnet i kalkrik edellauvskog med lind ved Blekebakken ved Brevik. Arten kan trues av skogbruk, men det kjente voksestedet er fredet som naturreservat. Ametystslørsopp er ført opp som "kritisk truet" i rødlista på grunn av sin sjeldenhet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Mørk rutevinge (Melitaea diamina) forekommer på fuktige lysninger i skogen, der vertsplanten vendelrot vokser. Sommerfuglen trues av at tette plantefelt skygger ut vertsplanten. Skien er kommunen med desidert flest funn av mørk rutevinge. Her er det gjort mange funn de senere årene. Arten er oppført som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) er en sopp som vokser på undersiden av nedfalne grantrær i gammel barskog. Den er blant annet funnet i Vesle Matedalen og i Elferdalen på veltet gran. Sjokoladekjuken er sårbar for skogbruk og er ført opp som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Orkideen smalmarihand (Dactylorhiza traunsteineri) er knyttet til myrer i lavlandet, en naturtype som har gått sterkt tilbake de senere år på grunn av grøfting av skogsmyrer. Arten regnes derfor som "sårbar". Tyngdepunktet for utbredelsen er på Østlandet. I Siljan vokser den i myrer vest for Bjoretjern og øst for Raubern. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Buskvikke (Hippocrepis emerus) har i Norge en liten utbredelse i Porsgrunn, Bamble og Kragerø i åpen kalkfuruskog eller edelløvskog. Her har den vært kjent fra minst 30 voksesteder, men er gått ut fra omlag halvparten av disse. Dette på grunn av nedbygging (ikke minst ny E18) og hogst. Den er nå regnet som "sterkt truet". I Bamble har den hatt fine bestander f.eks ved Høgenhei og Stokkevannet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den lille planten raggarve (Cerastium brachypetalum) er bare kjent fra to voksesteder på tørrbakker og kalkberg i Kragerø. Begge voksestedene ligger nær vei og tråkk, det ene også i et gruveområde, og er svært sårbare for tråkk, motorferdsel og utbyggingstiltak. Arten er regnet som "kritisk truet" i Norge. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Furupraktbillen (Chalcophora mariana) er en stor flott bille, som i nyere tid kun er funnet på tre steder i Drangedal kommune. Denne arten er avhengig av gamle og grove stammer og stubber av furu på varme og soleksponerte steder for å overleve. Inne i veden bruker billen mellom 4 og 7 år på å utvikle seg til voksent individ. Arten representerer også flere sjeldne biller som er knyttet til gammel skog i Drangedal. Fordi furupraktbillen er funnet så få ganger og fordi antall levesteder for arten reduseres, er den oppført som "kritisk truet" i rødlista. |
|
|
Myk grankjuke (Dichomitus squalens) vokser på undersiden av nedfalne furu- eller grantrær. Ett av fire norske funn er fra Diplefjell i Nome. Arten er sårbar for skogsdrift, og er oppført som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Lys hårkjuke (Coriolopsis trogii) veks på nedfalne, daude ospetre. Den veks i gammal skog med blanding av lauv- og bærtre og kor det ofte er mykje daud ved. Soppen er sårbar for skogbruk og spesielt hogst av ospebestand. Lys hårkjuke er kjent frå Husefjell i Bø, og den er oppført som "sterkt trua" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sumpplanten buesivaks (Scirpus radicans) er kjent fra bare tre kommuner i Norge: Larvik, Notodden og Sauherad (i Evjuvatnet). Den har ikke vist noen tilbakegang på de kjente voksestedene, men er sårbar på grunn av den sterkt begrensede utbredelsen. Trusler mot denne arten er først og fremst utbyggingstiltak og drenering av voksestedene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den staselige planten vadderot (Phyteuma spicatum) har sitt norske kjerneområde i traktene rundt Møsvatn og Rjukan og trives best i høystaudeskog og enger. Den har vist noe tilbakegang de senere år, noe som antagelig skyldes redusert beitepåvirkning i utmarka. Den er derfor regnet som "sårbar". I Tinn har den flere fine bestander, f.eks i Gausdalen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Grønsko (Buxbaumia viridis) veks på morkne stammar av nedfalne tre i gammal skog. Den er sårbar for uttørking og for skogbruk. Grønsko er ført opp som "sårbar" i raudlista. Nyare funn er gjort ved Svartegjuv og Hjartsjå ved Strond. | |
|
|
Slåttengrotviklar (Dichrorampha consortana) er ein liten sommarfugl som i Noreg bere finst på indre Austlandet, m.a. i Seljord kommune. Sommarfuglen lever på prestekrage, og finst på "klassiske" blomsterenger og bakkar. Dette er ein naturtype som vi finn i det gamle kulturlandskapet og som Seljord kommune har lange tradisjonar for. Fordi ein del av desse områda er trua av gjengroing og opphøyr av beite og slått, er denne arten oppført som "sterkt trua" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Bittergrøn (Chimaphila umbellata) hadde større utbreiing i barskog på Austlandet før. I dag er han gått ut på kanskje nærmare tre fjerdedelar av dei kjende veksestadene og er rekna som "sterkt trua". Viktige årsaker til tilbakegangen er flatehogst, skogplanting og ulike utbyggingstiltak. I Kviteseid er han funnen på Bukkøya i Kviteseidvatnet. Freda. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Kvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa) er som namnet seier ein korall-liknande sopp som veks på gamle, daude eller døyande lauvtre. Den likar seg i gammal skog, og er sårbar for skogbruk og tekniske inngrep. Kvit vedkorallsopp er funnen nord for Uvdalsvatn i Nissedal i 1999 og er oppført som "sårbar" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Mørk brannstubbelav (Hypocenomyce castaneocinerea) finn ein på meir enn 50 år gammalt kol på stubbar og tre som er brent i skogbrann, m.a. i Fyresdal kommune. Denne arten er oppført som "sårbar" i raudlista pga at miljøet til arten stadig blir sjeldnare. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre orkideen søstermarihand (Dactylorhiza sambucina), som er fylkesblom for Telemark, har hovudutbreiinga si i Telemark og Aust-Agder. Dei fleste veksestadene er på setervollar, slåttenger og berghyller i brattlendt skog. Særleg har veksestadene som er knytte til slåttenger, gått sterkt tilbake, og arten blir no vurdert som "sårbar". Utbygging og oppdyrking har òg øydelagt nokre av veksestadene. I Tokke er det framleis fleire fine førekomstar. Freda. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Berganda (Aythya marila) hekkar i heile den norske fjellkjeda, frå Agder-fylka i sør, til Finnmark i nord. Den er mest vanleg på Hardangervidda og på Dovrefjell. I rugetida har den tilhald ved grunne og næringsrike fjellvatn over skoggrensa, men rugar av og til også i låglandet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
