| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Garveren (Prionus coriarius) er en av våre sjeldneste biller. Denne trebukken er kjent fra et fåtall steder langs kysten fra Vest-Agder til Akershus. I nyere tid er den kun funnet i Risør kommune. Garveren er også en av våre største biller, som dessuten er nattaktiv. Billen er knyttet til død ved, men ikke til noe spesielt treslag. Fordi den er funnet så få ganger og fordi det stadig blir mindre skog med mye død ved og hule trær, er arten oppført som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Grønn fåresopp (Albatrellus cristatus) vokser i frodig, gammel eikeskog. Den er sårbar for flatehogst, treslagsskifte og utbygging. I Grimstad har den flere forekomster, men har også vært truet av inngrep. Grønn fåresopp er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Damfrosk (Rana lessonae) finnes i Norge så langt vi vet bare i to eller tre små tjern i Arendal kommune. Fiskespredning utryddet nesten bestanden i det ene tjernet for noen få år siden. En så liten og sårbar bestand er truet av en rekke faktorer. Arten er oppført som "kritisk truet" i rødlista. Det er utarbeidet en handlingsplan for å redde damfrosken. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Oker eikekjuke (Perenniporia medulla-panis) vokser på død og døende eik i gammel edellauvskog, og den er funnet på Napaknutane i Gjerstad. Arten er sårbar for skogbruk og derfor oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Vepsevåken (Pernis apivorus) fins fåtallig i skogstrakter i den sør-østlige delen av landet, fra Agder-fylkene til sør i Hedmark. Tidligere var den langt mer tallrik enn i dag, og fantes også over et større område. Vepsevåken har et spesielt levesett til en stor rovfugl å være, idet den hovedsakelig spiser insekter som humler og veps, og gjerne en del frosk og padder. Den har ofte mislykket hekking i kalde, fuktige sommere. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Østers (Ostrea edulis) lever på noen meters dyp på beskyttede steder i skjærgården, gjerne i poller. Bestanden har vist en kontinuerlig nedgang siden 1950, men har vært på vei opp i Skagerrak-området de siste 10 år, kanskje som følge av økte sommertemperaturer. Det er økt interesse for høsting av østers. Høsting av østers er ikke er regulert i Norge og man må derfor følge med på utviklingen. Østers er regnet som "sterkt truet" i Norge. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Lundengfly (Eremobina pabulatricula) er bare funnet noen få ganger i Norge og kun på ett sted, nærmere bestemt i Froland kommune. Denne sommerfuglen lever på gress i åpen løvskog eller lysninger i løvskog. Selv om dette er noe man også finner andre steder i landet, har direkte undersøkelser etter arten andre steder gitt negative resultater. I Skandinavia for øvrig er den også sjelden og lokal. Fordi lundengfly er så lokal og fordi levestedet er truet av gjengroing er arten oppført som "kritisk truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sumpgrasfly (Mythimna pudorina) er en sommerfugl som kun er funnet på tre steder i Agder-fylkene, sist i Lillesand kommune. Denne sommerfuglen lever på plantene hårfrytle, blåtopp og takrør som vokser på sump og i våte enger. Slike områder er truet av drenering, utbygging og andre inngrep. Fordi sumpgrasfly ser ut til å ha et lite leveområde og fordi levestedene er truet av inngrep er den oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Hengekjuke (Oligoporus cerifluus) vokser på døde trær, særlig gran og furu. Den er meget sjelden og bare funnet på fem steder i Norge, hvorav ett er Grønebekksteane i Birkenes. Den er knyttet til gammel skog. Soppen er sårbar for skogbruk, særlig flatehogst, og er avhengig av stabile forhold over lang tid. I rødlista er den oppført som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre planten klokkesøte (Gentiana pneumonanthe) veks i kystlynghei, på fuktig beitemark og fattigmyr og langs grøfter og vatn i den sørlege delen av Sør-Noreg. Planten har gått ut på om lag halvparten av dei kjende veksestadene og blir no vurdert som "sterkt trua". I Åmli er det fine bestandar til dømes ved Engenestjernet og Fiskvatn. Dei viktigaste truslane er endra beitetrykk, slutt på lyngbrenning, dreneringstiltak, gjengroing og kanskje auka nitrogennedfall. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Smalmarihand (Dactylorhiza traunsteineri) er en orkide som er knyttet til myrer i lavlandet, en naturtype som har gått sterkt tilbake de senere år på grunn av grøfting av skogsmyrer. Tyngdepunktet for utbredelsen er på Østlandet. Arten regnes derfor som "sårbar". I Iveland vokser den i myr vest for Stortjønna. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Grannjamne (Diphasiastrum tristachyum)er knyttet til furumoer på sandgrunn og har hatt sju - åtte kjente forekomster i det sørligste Norge. I dag kjenner vi bare tre - fire intakte voksesteder, og den regnes derfor som "sterkt truet". Denne arten har noen av sine beste forekomster på furumoer, bl.a ved Kallhovd, i Evje og Hornnes. De viktigste truslene er nok flatehogst og masseuttak. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Bleka (Salmo salar) i Byglandsfjorden er ein innlandsstamme av laks. Rundt 1970 skjedde det ein dramatisk nedgang i blekebestanden, truleg som følge av Brokkereguleringa og ein forverra forsuringssituasjon. Oppformeringa og utsettinga som føregår forhindra truleg utrydding, men naturleg rekruttering er framleis begrensa og nedtappinga av Byglandsfjorden om vinteren fører til stor dødelegheit av rogn. Bleke er oppført som "kritisk trua" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Solblom (Arnica montana) har hatt ei stor utbreiing i Sør-Noreg knytt til slåtteeng og beitemark, og delvis òg kystlynghei. Den har gått sterkt tilbake grunna gjengroing etter at beite og utmarksslått har tatt slutt, og er i dag rekna som "sårbar". I Valle har den framleis fleire fine bestandar, til dømes i Ljosådalen. |
|
|
Orkideen kvitkurle (Pseudorchis albida) er knytt til beitemark, slåttemark og ulike skogtypar og har tidlegare vore utbreidd i store delar av landet. Særleg i Sør-Noreg har tilbakegangen vore markant i kulturlandskapsprega område, og planten blir derfor vurdert som "sårbar". I Bykle har han framleis fleire gode bestandar. Endra beitetrykk, slutt på slått og gjengroing er dei viktigaste truslane mot denne arten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
