| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Vasstelg (Dryopteris cristata) er en bregne som har vært kjent fra et hundretalls voksesteder i sørøstre deler av landet i sumpskog og på myr. På grunn av grøfting, flatehogst og ulike utbyggingstiltak har arten forsvunnet fra om lag 70 prosent av disse stedene, og regnes nå som "sterkt truet". I Kristiansand har det vært en god bestand av arten ved Dvergsnes. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Vannriksa (Rallus aquaticus) hekker spredt i områdene rundt Oslofjorden, og i kyststrøk nord til Trøndelag. Den har tilhold i låglandet ved næringsrik våtmark, både ved brakkvann og ved ferskvann. Den liker seg der det vokser takrør og annen frodig vegetasjon. De viktigeste tiltakene for å bevare vannriksa er å ta vare på slike naturtyper. I Mandal er den bl.a. observert ved Lohnan, Hovstjønna og Skeiekanalen. Fuglen regnes som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Strandtorn (Eryngium maritimum) har vært kjent langs kyststripa fra Hvaler til Jæren, men har nå bare et fåtall intakte voksesteder igjen. Den beste bestanden er nå på Lista der bestanden også har blitt halvert. Årsaken til dette er nok at området har blitt kunstgjødslet. Forøvrig skyldes tilbakegangen slitasje og ødeleggelse i forbindelse med badestrandområder, og gjengroing og gjødselavrenning. Arten er nå betraktet som "sterkt truet" i Norge og er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den vakre planten klokkesøte (Gentiana pneumonanthe) vokser i den sørlige delen av Sør-Norge i kystlynghei, på fuktig beitemark og fattigmyr og langs grøfter og vann. Den har forsvunnet fra om lag halvparten av de kjente voksestedene og vurderes nå som "sterkt truet". I Flekkefjord er det fortsatt flere fine bestander, f.eks ved Vatlandstjønna og Fidsel. De viktigste truslene er endret beitetrykk, dreneringstiltak, gjengroing og opphør av lyngbrenning. Kanskje også økt nitrogennedfall har hatt betydning. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Hønsehauken (Accipiter gentilis) finnes i skogområder over hele landet, og helst i eldre, hogstmoden naturskog. Som andre større rovfugler ble den tidligere sterkt jaktet. I dag er hogst og forstyrrelse i reirområdene de viktigste truslene mot hønsehauken her i landet. Hønsehauken regnes som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Solblom (Arnica montana) har vore svært utbreidd i Sør-Noreg i slåtteng og beitemark, og delvis òg i kystlynghei. Han har gått sterkt tilbake på grunn av gjengroing som kjem av at det blir slutt på beite og utmarksslått, og han blir i dag sett på som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Spiss-siv (Juncus acutiflorus) er en sumpplante som har vært kjent fra fire voksesteder i Norge. I dag fins den bare ved Lundeelva i Søgne, og er betraktet som "kritisk truet". Denne forekomsten ligger utsatt til i et område som er påvirket av veier, dyrket mark og bebyggelse. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Blomsterstry (Usnea florida) er en vakker skjegglav som vokser på greiner av eik og andre lauvtrær. Den ble funnet i Øystebø, og den bør nå ettersøkes for å fastslå om den fortsatt er å finne i kommunen. Blomsterstry er kategorisert som ”sårbar” i rødlista, og er utsatt for hogst og luftforurensninger. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Mesterrot (Peucedanum ostruthium) er ei velduftande plante som antakeleg blei teken inn til Noreg som medisinplante for fleire hundre år sidan. Den har så forvilla seg og blitt etablert ved vegkantar og åkerkantar på rundt 35 lokalitetar i Sør-Noreg. Den har seinare forsvunne frå om lag ein fjerdedel av desse veksestadene og vert no rekna som "sterkt trua". I dag har den kanskje sine beste førekomstar i Sør-Trøndelag, men i Åseral har den også eit par bestandar. Dei viktigaste truslane er nok vegbygging og gjengroing. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Rødhalset lavspinner (Atolmis rubricollis) er en art som finnes langs kysten fra Agder-fylkene til Akershus. Arten har en ustabil utbredelse, og forekomstene ser ut til å kunne svinge. Den er bl.a. funnet i Audnedal kommune. Navnet har den fordi den har en knallrød halskrage og lever på lav i gammel skog. Mange av levestedene ser ut til å være kalkfuruskog. Fordi den har en ustabil utbredelse og fordi den er knyttet til skog med rikelig lavvekst er den oppført i rødlista som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Huldrenøkkel (Botrychium matricariifolium) er en unnselig bregneplante som har vært kjent fra et femti-talls voksesteder i Sør-Norge, enten i mørke skoger eller på åpne grasbakker på sand. I senere tid er den observert bare på om lag ti av disse, bl.a ved Hægebostadkleivan i Lindesnes, og regnes som "kritisk truet". Trusler omfatter flatehogst, opphør av slått og beite, og gjengroing. Huldrenøkkel er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Ormetunge (Ophioglossum vulgatum) vokser både på slåtte- og beiteenger på kalkrik grunn og på beita havstrandenger nord til midtre Nordland. Forekomstene på slåtte- og beiteenger i Sør-Norge er på det nærmeste helt borte. I tillegg til endret beitetrykk og opphør av utmarksslått er mange voksesteder ødelagt ved utbygging, utfylling og oppdyrking. Arten regnes nå som sårbar. I Lyngdal er den kjent fra f.eks flere steder på Kjepsøya. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Barlind (Taxus baccata) veks i eit breitt belte i ulike skuggefulle skogstypar frå nedre Austlandet til Rogaland. Den har vist berre moderat tilbakegang, men er vurdert som "sårbar". Barlind kan vere sårbar for flatehogst og skogplanting, men også for direkte hausting og for sterk beiting av hjort og rådyr. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Almestjertvinge (Satyrium w-album) er en dagsommerfugl med utbredelse fra Sørlandet til Oslo, og er i nyere tid funnet i bl.a. Kvinesdal kommune. Arten har navn etter sin vertsplante alm, og at den har "stjerter" på bakvingene. Den lever i skogsbryn der man finner alm, men også i parker og hager hvor alm vokser. Siden almesyken har redusert mengden alm betraktelig, er sommerfuglen oppført som "sårbar" i rødlista. |
|
|
Dvergspetten (Dendrocopos minor) finnes i alle landets fylker, men forekommer mer spredt i Nord-Norge. Den unngår rene barskoger, og kan derfor mangle i slike områder. Dvergspetten er i tilbakegang både i Norge og i våre naboland. Den foretrekker løvskog med gamle og døde trær, og det er viktig at slike døde løvtrær får stå. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
