| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
|
Hvit hornkorall (Swiftia pallida) er kun funnet noen få ganger på Sørvestlandet, men antas også å være tilstede langs Skagerrakkysten. Arten ser ut til å ha spesifikke krav til forholdvis salt vann, stabile temperaturer og noe strøm. Arten er oppført som "sårbar" i rødlista på grunn av få og spredte forekomster, og den er utsatt for å bli ødelagt av bunntråling. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Som villplante er fløyelsbjørnebær (Rubus vestitus) bare kjent fra to voksesteder i Sandnes, det ene ved Dybingen, og begge på gjengroende beitemark. Den ble først påvist i Norge i 1992, og regnes som "sårbar". Ytterligere gjengroing på voksestedene vil kanskje true overlevelsen til denne arten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Mykt havfruegras (Najas flexilis) er en sjelden vannplante som i Norge har vært kjent fra Jæren-området, Lista og Steinsfjorden. Bestandene har gått tilbake på grunn av sterk gjødsling på Jæren, og på grunn av den fremmede vannplanten vasspest i Steinsfjorden. Den er nå regnet som "sterkt truet". I Stavanger er den kjent fra f.eks Lille Stokkavatn. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Grå punktlav (Punctelia subrudecta) har noen få forekomster på Sørvestlandet, bl.a. i Haugesund hvor den vokser rikelig på grove asker og platanlønn i en gårdshage. Arten er regnet som ”direkte truet” i Norge på grunn av få forekomster som er utsatt for tilfeldige hendelser, f eks utbygging eller vedhogst. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Stor praktkrinslav (Parmotrema arnoldii) finnes bare ett sted i Norge, i Skardåsen ved Rekefjorden, hvor den har vært kjent i mer enn 100 år. Her vokser mindre enn 50 individer på nordvendte bergvegger, delvis i lauvskog og delvis noe lysåpent. På tross av at den har blitt ettersøkt på mange liknende lokaliteter i Sokndal og omliggende kommuner, er den ikke funnet andre steder. Arten er pååført som ”kritisk truet” i rødlista på grunn av fare for gjengroing av lokaliteten. Andre tilfeldige hendelser er også en fare for forekomsten. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken (pdf-fil) | |
|
|
Bekkelommemose (Fissidens polyphyllus) vokser på steiner i mindre bekker, og er derfor sårbar for vassdragsreguleringer. Den tåler ganske surt vann. Arten er bare kjent fra nabokommunene Lund og Flekkefjord, og i Lund vokser den i Moisåna. Bekkelommemose er ført opp som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Storlom (Gavia arctica) fins i alle landets fylker, og rugar helst ved store, klare og fiskerike vatn og innsjøar. Den er mest vanleg i dei austlege delane av landet. Storlomen har gått sterkt attende her i landet, tidlegare fordi den vart sett på som konkurrent om fisken, seinare mest på grunn av utbygging av vasskraft. Storlomen legg reiret like i vasskanten, og klarar seg dårleg i regulerte vatn. Storlomen tåler óg dårleg å bli uroa ved reiret. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Jærtistel (Serratula tinctoria) har bare noen få voksesteder i Hå kommune knyttet til beitemark og beitet hei, i hovedsak i Sirevåg i Ogna. Voksestedene trues av gjengroing og individantallet er lavt, så arten regnes som "sterkt truet". Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Knekkanda (Anas querquedula) er kravstor når det gjeld rugestaden, og er svært sjeldan i Noreg. Like fullt er den påvist rugande i mange delar av landet. Den har tilhald ved ferskvatn som er rikt på næring og med frodig vegetasjon. I trekktida fins knekkanda også ved næringsrike brakk- og saltvassområde. Knekkanda er oppført i raudlista som "sterkt trua". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Vipa (Vanellus vanellus) er ein kjent og kjær fugl som er knytt til jordbrukslandskapet. Den er framleis ein vanleg fugl i delar av landet, medan den andre stader har gått sterkt attende og har forsvunne heilt dei siste tiåra. Også i våre naboland minskar bestanden. Årsaken til dette er lite kjend, men ting tyder på at dei vipene som rugar i jordbrukslandskapet i dag har vanskar med å få fram nok ungar til å halde bestanden ved lag. Vipa reknast som "nær trua". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Kystskoddelav (Menegazzia subsimilis) har sin hovedutbredelse i regnskogsområdene i Afrika og Sør-Amerika. Norge har noen få nordlige utpost-bestander av denne fuktighetskrevendende løvskogsarten. Blant annet fins den i Gjesdal kommune, der den er samlet ved Yleskogbekken. Arten er sårbar for utbygging og hogst. I Norge er den oppført i rødlista som ”direkte truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Liten praktkrinslav (Parmotrema chinense) er en sørlig art som vokser på bergvegger og lauvtrær. I Sola kommune er lavarten funnet blant annet på Søndre Frøsholmen og flere øyer blant Håsteinøyene. Denne laven er oppført i rødlista som ”sårbar” fordi den blant annet er utsatt for gjengroing eller nedbygging av voksestedene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Berghøymol (Rumex bryhnii) er bare kjent fra Sørvest-Norge fra Eigersund til Karmøy på strandberg og steinstrand. Den har forsvunnet fra noen av de kjente voksestedene og regnes som "sårbar". I Randaberg fins den f.eks ved Tungenes. Den viktigste trusselen mot arten er nok ulike utbyggingstiltak som berører voksestedene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
|
Kystblåfiltlav (Degelia atlantica) er ein vakker lavart som likar seg på lauvtre og bergveggar i kystnær lauvskog. I Noreg finst den berre på Vestlandet, og ein kjend lokalitet ligg ved Ubursfjellet. Arten er rekna som "sårbar" og toler dårleg hogst og utbygging i strandsona. |
|
|
Hodeskoddelav (Menegazzia terebrata) har en ganske vid utbredelse i Sør-Norge, men er sparsom over alt der den forekommer. I Strand kommune er den funnet bl.a. i Kvalvåg og på vestsida av Botnevatnet. Den kan vokse både på bergvegger og på lauvtrær. Hodeskoddelav er oppført i rødlista som ”sårbar”, og hogst virker trolig negativt pga. uttørking. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Heile den norske bestanden av skredmjelt (Oxytropis campestris ssp. scotica ) er i Førredalen i Hjelmeland kommune, der han veks i rasmark på skifergrunn. Han er derfor rekna som "kritisk trua" i Noreg. Han er ikkje akutt trua i Førresdalen i dag, men er sjølvsagt sårbar for alle typar tilfeldige endringar på veksestaden. Planten er freda. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Skumkjuke (Spongipellis spumeus) veks på stammen av gamle edellauvtre, særleg alm. I Suldal er den funne to stader dei siste 12 åra, og begge stader på gamle, styva almetre (tre der det blei hausta greiner og lauv til dyrefôr). Opphør i lauving av alm, samtidig som almesjuke spreier seg, utgjer truslar for skumkjuke på lengre sikt. Den er ført opp som "sterkt trua" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Skorpefiltlav (Fuscopannaria ignobilis). Spesielt på stammen av gamle ospetre i kystfuruskog, men også meir lauvdominert skog, kan ein finne skorpefiltlav. Denne arten som er vurdert som "sårbar” i raudlista, er ein typisk kystart som også finst innover i fjordane. Skorpefiltlav er trua av hogst pga. at den lever på dei aller eldste ospene. Dersom ein sparer slike osper, men høgg skogen rundt, kan den tørke ut. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Bandsumpviklar (Bactra furfurana) lever på sivaks og finst berre på svært våte fuktenger og sumpar langs kysten frå Rogaland til Østfold. Denne lille sommarfuglen ser ut til å ha ei svært lokal utbreiing og er blant anna funne på Varøy i Finnøy kommune. Fuktområda der arten finst er mange stader trua av drenering, gjenfylling og utbygging. Arten er difor oppført som "sårbar" i raudlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Dvergmarikåpe (Aphanes australis) ble i Norge funnet først i 1998 på tørre beitebakker og skiferberg på Rennesøy. Den er nå kjent fra fire små bestander her, der den er svært sårbar for endringer i beitetrykk og gjengroing. Dvergmarikåpe er regnet som en "kritisk truet" art. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Skjeggknoppurt (Centaurea phrygia ssp. pseudophrygia) har en sørvestlig utbredelse i Norge og er funnet i beita krattskog og tørr beitmeark i om lag 12 kommuner. Den er gått ut på mange av de kjente voksestedene og regnes nå som "sterkt truet". Kvitsøy er en av de få kommunene med nyere funn av arten. De viktigste truslene mot arten er endringer i beitetrykk og gjengroing. Fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Den sjeldne planta pusleblom (Anagallis minima) veks på strandenger og ved elveosar og i søkk på strandberg i kyststrøk frå Østfold til Sogn og Fjordane. Av om lag 120 kjende førekomstar veks han i dag berre på om lag ein tredjedel av desse, og arten blir no rekna som "sterkt trua". Dei viktigaste truslane gjeld endringar i beitetrykk og vassdragsreguleringar. I Bokn er han ganske nyss funnen på strandberg i Arsvågen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Dvergålegras (Zostera noltei) er knytt til brakkvassviker og har vore kjend frå 14 kommunar frå Østfold til Hordaland. Talet på kjende veksestader er redusert frå 18 til berre 8, og arten er no rekna som "sterkt trua". I Tysvær har han ein bestand i Førlandsvågen. Ei viktig årsak til tilbakegangen er mudring, dumping og utfyllingar i strandsona. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Sodaurt (Salsola kali) har vært kjent fra omlag 115 voksesteder langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane. Den er gått ut på minst 70 prosent av disse, mest som følge av tråkk og ferdsel, og ikke minst aktiv fjerning fra badestrender. Den regnes nå som "sterkt truet". I Karmøy vokser den på Sjursanden i Åkra Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Dverglin (Radiola linoides) er en liten ”pusleplante” som er knyttet til fuktig havstrand fra Østfold til Rogaland. Den har vært kjent fra omlag 50 voksesteder, men er gått ut fra 80 prosent av disse. Nå regnes den som "sterkt truet". Tilbakegangen skyldes trolig mest endringene i utmarksbeite i strandområder, men også masseuttak og utbyggingstiltak. På Utsira var arten før holdt for å være vanlig over hele øya, men har også her hatt en sterk tilbakegang. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
|
Trådbregne (Pilularia globulifera) har vore kjend frå rundt tjue spreidde lokalitetar i Sør-Noreg i små innsjøar og på mudderbankar, men er no avgrensa til berre fem stader. Planten er derfor rekna som "sterkt trua". Tilbakegangen kjem i hovudsak av drenering, gjenfylling og gjødsling, men òg av endringar i beitetrykket. I Vindafjord har han framleis to fine bestandar i Vatsvatnet og Landavatnet. Trådbregne er freda. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
