| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
Steinkjer
|
Ferskenstorpigg (Sarcodon martioflavus) er en ganske stor hattsopp med fløyelsbrun overflate og en vakker fersken-aprikos-farget fot. Unge sopper kan utskille blodrøde væskedråper under vekst. Den vokser i kalkrik granskog flere steder i Steinkjer, og er sårbar for hogst og andre inngrep. Den er oppført som "sårbar" i rødlsita. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Namsos
|
Gullprikklav (Pseudocyphellaria crocata) tilhører en gruppe av regnskogsarter som strekker utbredelsen sin inn i kystnær, fuktig skog i Norge. Arten har sine hovedforekomster i Midt-Norge, og den har mange kjente forekomster i granskog i Namsos kommune. Samlet sett har gullprikklav gått så mye tilbake at den regnes som ”sårbar”. Den tolererer i liten grad moderne skogbruksmetoder. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Meråker
|
Trollsotbeger (Cyphelium karelicum). En del lavarter er typiske for gamle, grå skjeggegraner i naturskog. Noen av disse har blitt sjeldne. En slik urskogsart er trollsotbeger. Den velger alltid de grøvste og eldste granstammene i slik skog. I Meråker kommune finnes trollsotbeger i fjellskog ved Feren. Arten er oppført som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Stjørdal
|
Stor salamander (Triturus cristatus) finnes i livskraftige bestander rundt Oslofjorden og i Ytre Hardanger og i Midt-Norge. Antall lokaliteter har gått og går stadig ned pga. gjenfylling og drenering av yngledammene, forurensning og utsetting av fisk. Mange gjenværende lokaliteter er blitt isolerte. I Stjørdal har den vært kjent fra flere steder, blant annet fra Svedjeåstjønna ved Fornes og Svartåstjønna. Kartlegging bør gjennomføres for å fastlå status. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Frosta
|
Blanktjønnaks (Potamogeton lucens) vokser i klare og dype kalkrike vann, og er kjent fra spredte voksesteder på Østlandet og i Trøndelag, mens den regnes som utgått på Jæren. Utfyllinger, drenering og gjengroing har ødelagt mange voksesteder, og arten regnes nå som "sårbar". På Frosta har den vært samlet noen ganger i Liavatnet, men det er uvisst om den fortsatt finnes der. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Leksvik
|
Bakkesøte (Gentianella campestris) trives i mange ulike miljøer, men særlig på slåttemark, beitemark og på kalkrike enger og tørrbakker. Den sterke tilbakegangen i slått og utmarksbeite i lavlandet har ført til at arten har gått en del tilbake, men den er fortsatt så vanlig at den bare regnes som nær truet. I Leksvik er den bl.a kjent fra ugjødslet beitemark i Storlia. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Levanger
|
Bukkebeinurt (Ononis arvensis) er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang, og arten er nå vurdert som sterkt truet. Viktige trusler er utbyggingstiltak, endret beitetrykk og gjengroing. I Levanger er den kjent ved f.eks. Hoplafjorden og Lofjorden. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Verdal
|
Skjegglavet trådragg (Ramalina thrausta) har en ganske vid utbredelse i Norge, men er regnet som ”sårbar” i rødlista. I Midt-Norge vokser den fortsatt noen steder på gran, mens den på Østlandet i dag nesten bare fins på fuktige bergvegger i bekkekløfter. I Verdal fins den blant annet ved Leksdalsvatnet, i Tømmerdalen og vest for Svarthugguvatnet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Mosvik
|
Praktdoggnål (Sclerophora amabilis) er en knøttliten lav, men som navnet sier praktfull i fargene. Den vokser særlig på eldgamle lauvtrær, som gråor og rogn, helst på den aller beste marka i fuktig kystgranskog. Den har blitt sjelden og regnet som ”direkte truet”. I Mosvik kommune finnes praktdoggnål forhåpentligvis fremdeles på østsiden av Meltingvatnet, hvor den ble registrert i 2000. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Verran
|
Parykk-knoppurt (Centaurea phrygia ssp. phrygia) vokser i Norge på engbakker bare i Verran. Tilfeldige funn i Sør-Varanger og i Mandal er for lenge siden forsvunnet. Det begrensede utbredelsesområdet gjør at arten er svært sårbar for tilfeldige inngrep og forandringer, og den er derfor regnet som "sterkt truet". Den er kommuneblomst for Verran og er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Namdalseid
|
Trønderringlav (Rinodina disjuncta). Alle lavarter som har ”trønder” i navnet sitt tilhører det meget spesielle ”Trøndelagselementet”. Disse artene er sterkt knytta til den gamle kystgranskogen, og man må i de fleste tilfeller til vestkysten av Nord-Amerika for å finne dem igjen i gode bestander. Så også med trønderringlaven som er oppført som "sårbar" i rødlista. I Namdalseid kommune er arten registrert på lauvtrær i granskog på høg bonitet flere steder. Arten er sårbar både for hogst, og at vertstrea blir beitet ned av elg. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Inderøy
|
Almelav (Gyalecta ulmi) finnes i større deler av Norge, men er sjelden nord for Dovre. Den liker seg på gamle lauvtrær, og av og til på bergvegger. I Inderøy kommune ble almelav først registrert i 1878, seinere flere ganger fram til 2006. I kommunen vokser den både på eldgamle almer og bergvegger. Siden arten som regel krever gamle almer, og siden treslaget alm også er oppført i rødlista på grunn av bl.a. utbredt almesjuke, har almelav kommet i kategorien ”nær truet” i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Snåsa
|
Marisko (Cypripedium calceolus). Denne vakre orkideen er knyttet til kalkrike skogtyper, men også til rike kilder, åpent berg, rasmark og ur over store deler av landet. Den har gått ut på mange voksesteder på grunn av nedbygging og skogsdrift, og har også vært utsatt for uvettig plukking og oppgraving. Den er likevel ennå bare regnet som "nær truet". Marisko er fylkesblomst for Nord-Trøndelag, kommuneblomst for Snåsa, og er også med i Snåsas kommunevåpen. Orkideen er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Lierne
|
Taigabendellav (Bactrospora brodoi) er en svært sjelden lavart i Norge og Europa. Den er vanligere i Nord-Amerika. Denne arten er knytta til gamle, grå grantrær i fuktig høgereliggende skog, hvor den vokser på stammer og greiner. Den er regnet som ”kritisk truet” i rødlista, og Lierne kommune har tre av fem registrerte norske forekomster. Taigabendellav er sårbar for hogst og tilfeldige hendelser. | |
|
Røyrvik
|
Sædgåsa (Anser fabalis) er en utpreget innlandsfugl som er relativt vanlig som hekkefugl i de indre og østlige deler av Finnmark. Den var tidligere vanlig sørover til Trøndelag, men i disse traktene er den i dag svært sjelden. Sædgåsa er meget sky og vanskelig å oppdage på hekkeplassen, og den er også svært ømfintlig for forstyrrelser ved reiret i hekketiden. Fuglen er oppført som "sårbar i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Namsskogan
|
Namsblank (Salmo salar) er en innlandsstamme av laks som bare finnes på en ca. 140 km lang elvestrekning i øvre deler av Namsenvassdraget. Bestanden av namsblank synes å ha gått betydelig tilbake, noe som kan skyldes reguleringen og bygging av terskler som har redusert strykområder samt innføring av den fremmede arten ørekyte. I fremtiden kan lakseparasitten Gyrodactylus salaris og anadrom laks (vanlig villaks) som nå er gitt tilgang gjennom laksetrapper, utgjøre tilleggstrusler. Namsblank er oppført i rødlista som "kritisk truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Grong
|
Trønderlav (Erioderma pedicellatum) er en av de mest omdiskuterte artene i Norge i og med at den lenge var regnet som utryddet. Arten finnes i Norge og på New Fundland, og noen forskere tror at dette er to forskjellige arter på grunn av lang tids isolasjon. Tidligere fantes den også i Värmland i Sverige. De siste årene har enkeltindivider blitt funnet i Grong, Overhalla og Rendalen. Trønderlav er sterkt knytta til meget artsrik og fuktig granskog, enten boreal regnskog i Midt-Norge eller elvejuv i Rendalen. Skogbruk har utryddet trønderlav fra flere lokaliteter, men i dag er det kanskje tilfeldige hendelser som kan føre til utryddelse av den ”kritisk truete” arten pga. svært liten bestand. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
Høylandet
|
Trøndertorvmose (Sphagnum troendelagicum) er som navnet sier en ekte trønder og er i hele verden bare kjent fra Nord-Trøndelag. Den vokser i sure, fattige myrer som er sårbare for drenering, oppdyrking og kalking. Arten har flere kjente forekomster i Høylandet. Trøndertorvmose er ført opp som "direkte truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Overhalla
|
Granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri) er en karakterart for boreal regnskog. Den vokser på tynne grankvister i eldre, noe glissen skog på næringsrik mark. Den dokumenterte tilbakegangen for granfiltlav har vært meget høy, og den har derfor blitt oppført i rødlsita som ”direkte truet”. I Overhalla finnes den fremdeles på en del lokaliteter, både innafor og utafor naturreservater. Granfiltlav forsvinner raskt med moderne bestandsskogbruk. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Fosnes
|
Myrvrangmose (Bryum neodamense) vokser i kilder og bekkesig som har lav surhet og friskt vann. Den er liten og lett å overse. Nyeste kjente funn er fra Stormyra i Fosnes i 1981. Arten bør søkes etter for å se om den fortsatt fins i kommunen. Den er sårbar for drenering og utbygging, og er ført opp som "sårbar" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Flatanger
|
Trønderflekklav (Arthothelium norvegicum). Alle lavarter som har ”trønder” i navnet sitt tilhører det meget spesielle ”Trøndelagselementet”. Disse artene er sterkt knytta til den gamle kystgranskogen, og man må i de fleste tilfeller til vestkysten av Nord-Amerika for å finne dem igjen i gode bestander. Så også med trønderflekklaven som er oppført i rødlista som "sårbar". I Flatanger kommune er arten registrert på lauvtrær i granskog/lauvskog på næringsrik mark flere steder. Arten er sårbar både for hogst, og at vertstrea blir beitet ned av elg. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Vikna
|
Lappfiskanda (Mergus albellus) er sjelden her i landet. Inntil nylig er den bare påvist hekkende i Finnmark, men den hekker også muligens i tilstøtende deler av Troms. I Sør-Varanger finnes lappfiskanda ved stilleflytende elver og vassdrag i områder med gammel furuskog. Den hekker i hule trær, spettehull (svartspett) eller i fuglekasser. Lappfiskanda har vært utsatt for miljøkriminalitet gjennom eggsamling. I tillegg til i Finnmark (Sør-Varanger) er lappfiskanda bare påvist hekkende i Vikna. Fuglen er vurdert som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Nærøy
|
Trøndertustlav (Lichinodium ahlneri). Alle lavarter som har ”trønder” i navnet sitt tilhører det meget spesielle ”Trøndelagselementet”. Disse artene er sterkt knytta til den gamle kystgranskogen, og man må i de fleste tilfeller til vestkysten av Nord-Amerika for å finne dem igjen i gode bestander. Så også med trøndertustlaven som er oppført som "sårbar" i rødlista. I Nærøy kommune er arten registrert på grankvister i granskog på høg bonitet flere steder. Arten er sårbar for hogst. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Leka
|
Fuglereir (Neottia nidus-avis) er en orkidé som trives i kalkrike skogtyper, og som er kjent fra spredte voksesteder nord til Evenes. Den har gått ut noen steder på grunn av utbygging, flatehogst og treslagsskifte, men er ennå bare betraktet som "nær truet". I Leka er den kjent fra sørsida av Holdåsfjellet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
