| Art |
Kommune |
Beskrivelse |
|
Bodø
|
Fjellengvikler (Eucosma saussureana) er bare funnet én gang i Norge, nærmere bestemt i Bodø kommune. Denne lille sommerfuglen lever av fjelltistel som vokser på enger og setervoller. Det er usikkert hvorfor arten ikke forekommer på tilsvarende naturtyper andre steder i landet. På grunn av få funn og gjengroing av levesteder vurderes fjellengvikler som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Narvik
|
Dvergrublom (Draba crassifolia) vokser i Nord-Norge på kalkrik grunn til fjells, på steder der snøen ligger lenge om våren. Ganske få voksesteder er kjent. Noen forekomster er forsvunnet på grunn av oppdemming og vannstandsregulering, men på sikt er nok klimaendringer den største trusselen. Arten regnes nå som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Bindal
|
Nordlandsasal (Sorbus neglecta) er på verdensbasis bare kjent fra fem bestander i rik bjørkeskog på nordsida av Tosenfjorden i Bindal. Noen av disse bestandene består av få individer. Det antas at endret jordbruk og skogsdrift kan ha innskrenket noen forekomster. På grunn av den beskjedne totalutbredelsen er arten sårbar for tilfeldige endringer, og den har derfor status som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Sømna
|
Legesteinfrø (Lithospermum officinale) finnes i spredte forekomster fra nedre Østlandet til Troms i rik løv- og barskog, og i skogkanter. Den er forsvunnet fra mange kjente voksesteder, mest på grunn av flatehogst og treslagsskifte. I Sømna vokser den bl.a. på sørsida av Skårfjellet. Arten vurderes nå som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Brønnøy
|
Kystkantlav (Lecanora cinereofusca) har sine største populasjoner i Europa på Nordvestlandet og i Midt-Norge. Ellers er den mest en amerikaner. Den vokser blant annet på rogn eller hassel i blandingsskog med furu eller gran. Den er funnet i Brønnøy ved Tosbotn. Kystkantlav er truet av flatehogst, og mange steder av overbeite av hjort og elg. Arten er vurdert som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Vega
|
I Norge er vegamaure (Galium normannii) bare kjent fra Vega, på nordsida av hovedøya og på et par av småøyene mot nord. Vegamaure vokser i beitemark på kalkgrunn. Planten er i tilbakegang på grunn av redusert utmarksbeite og lavere beitetrykk med påfølgende gjengroing. Noen forekomster er også oppdyrket eller nedbygget. Vegamaure er vurdert som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Vevelstad
|
Brun hvitkjuke (Antrodia albobrunnea) vokser på døde stokker av furu i gammel skog. Den er sårbar for skogbruk og er avhengig av stadig tilgang på død ved. Det er to funn fra Vevelstad de siste fem årene, og brun hvitkjuke er oppført som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Herøy
|
Engmarihånd (Dactylorhiza incarnata) er fortsatt en ganske vanlig orkidé i rikmyr, på kalkrike strandenger og fuktenger over store deler av landet. Planten har imidlertid gått sterkt tilbake i lavlandet sørpå på grunn av myrgrøfting og gjengroing. I Herøy er den funnet f.eks. på rikmyr på Tenna. Den er vurdert som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Alstahaug
|
Dynejordtunge (Geoglossum cookeanum) er en liten, mørk, fingeraktig sopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker, særlig på sand. Soppen er sårbar for gjengroing og gjødsling i beitemarkene. Det er gjort nye funn fra Faksholmen og Blomsøya i Alstahaug, områder som også inneholder flere andre arter som står i rødlista. Dynejordtunge er vurdert som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Leirfjord
|
Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) er en velkjent skjegglav i gammel barskog. Mye tyder på at den bare etablerer seg godt i svært gammel skog. Derfor har den blitt plassert i rødlista som ”nær truet”, dvs at den er ikke truet av utryddelse nå, men den kan bli det i framtida. Gubbeskjegg er utbredt over store deler av Norge, og har bl.a. forekomster i Leirfjord kommune. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Vefsn
|
I Vefsn kommune ble rødlistearten taiganål (Chaenotheca laevigata) registrert langs Velfjordskardelva/Sæterbekken i 2003. Her vokser denne beskjedne lavarten på død ved. Den er oppført som ”sårbar” i rødlista, og hogst er nok den største trusselen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Grane
|
Rosaskiveslørsopp (Cortinarius calochrous) vokser i kalkrike granskoger. Denne skogtypen er det en god del av i Grane, og den huser mange arter som står i rødlista. Rosaskiveslørsopp er sårbar for flatehogster og tekniske inngrep, og er ført opp som "sterkt truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Hattfjelldal
|
Fjellreven (Alopex lagopus) finnes i hovedsak fra Børgefjell og nordover. Den er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr og den er oppført som "kritisk truet" i rødlista. Antall fjellrev i Norge teller bare om lag 50 voksne individer. Et avlsprosjekt prøver nå å redde fjellreven. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
Dønna
|
Sumpplanten islandskarse (Rorippa islandica) forekommer i Norge bare på de ytterste øygruppene i Nordland, i kommunene Vega, Dønna og Værøy. Den er kjent fra et 20-talls forekomster, og er noe utsatt for gjengroing på grunn av opphørt utmarksbeite. Den klarer seg imidlertid bra på tangvoller og i strandsumper, men er likevel vurdert som "sterkt truet". I Dønna er den kjent fra f.eks. Burøya i Åsværet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Nesna
|
Smalasal (Sorbus lancifolia) er bare kjent fra to områder i Norge; i Sogn med et ti-talls forekomster og på Helgeland med om lag fem forekomster. Arten har antakelig forsvunnet fra fem voksesteder, og noen av de gjenværende er svært små og sårbare. Planten er knyttet til rike løvskoger. Tilbakegangen kan i hovedsak tilskrives flatehogst og et intensivert jordbruk som har ryddet bort kantkratt der arten tidligere fantes. I Nesna er smalasal kjent f.eks. fra Gjesåsen på Tomma. Den vurderes nå som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Hemnes
|
Vasskrans (Zannichellia palustris) er en vannplante som har spredte voksesteder over store deler av landet. Arten har gått markert tilbake i Sør-Norge og de beste forekomstene ser nå ut til å være i Nord-Norge. De viktigste truslene er grøfting, utfylling og nedbygging, og arten regnes nå som "sårbar". I Hemnes er den kjent f.eks. fra Bjerkeosen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Rana
|
Ranamarikåpe (Alchemilla taernaensis) er på verdensbasis bare kjent fra et lite område i Lycksele lappmark (Sverige) og i Rana og Hattfjelldal, der den vokser i rik bjørkeskog og på beitemark. Fire bestander er kjent fra norsk side. Disse synes stabile, men gjengroing kan kanskje påvirke arten negativt. På grunn av den begrensede totalutbredelsen er arten vurdert som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Lurøy
|
Hubroen (Bubo bubo) har over lang tid vist tilbakegang her i landet, og er i dag for det meste forsvunnet fra skogsstrøk i innlandet. De viktigste hekkeområdene er i dag langs kysten, fra Agder-fylkene til og med Nordland. Kraftledninger er en stor trussel mot hubroen, og også ulike slags inngrep og utbygging, bl.a. hyttebygging. I de siste årene har vindmøller kommet som en ny trusselfaktor. Hubroen er særdeles var for forstyrrelser ved reiret i hekketida, og det fører gjerne til at hekkinga blir mislykka. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Træna
|
Bittersøte (Gentianella amarella) har vært utbredt over store deler av landet fra nedre Telemark til Alta. Den vokser i fjellbjørkeskog, beitemark, slåttemark og på kalkrike berg. Arten har vist tilbakegang i områder der utmarksslått og utmarksbeite har opphørt, og der dyrkinga av innmarka har blitt intensivert. Den er fortsatt ganske vanlig i seterregionen og vurderes foreløpig som "nær truet". I Træna er den kjent f.eks. fra Sandøyene. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Rødøy
|
Ormetunge (Ophioglossum vulgatum) vokser både på slåtte- og beiteenger på kalkrik grunn og på beita havstrandenger så langt nord som til midtre Nordland. Forekomstene på slåtte- og beiteenger i Sør-Norge er på det nærmeste helt borte, mens på Helgelandskysten ser de ut til å være stabile. I tillegg til endret beitetrykk og opphør av utmarksslått er mange voksesteder ødelagt ved utbygging, utfylling og oppdyrking. Arten regnes nå som "sårbar". I Rødøy er den kjent fra Sendingan i Selsøyværet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Meløy
|
Granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri) er en typisk lavart for våre kystnære "regnskoger". Den vokser på tynne grankvister i eldre, noe glissen skog på næringsrik mark. Den dokumenterte tilbakegangen for granfiltlav har vært meget høy, og den har derfor blitt oppført i rødlsita som ”sterkt truet”. I Meløy er arten funnet i Fonndalen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Gildeskål
|
Algen gråkrans (Chara contraria) finnes først og fremst i kalkrike sjøer, men også andre typer sjøer. Arten finnes over et nokså stort område, men i få lokaliteter. Gråkrans er følsom for økt næringstilførsel (eutrofiering), og har av den grunn forsvunnet fra flere steder. Arten er vurdert som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Beiarn
|
Algen norlandsglattkrans (Tolypella normaniana) finnes bare i Norge. Arten ble oppdaget i Beiarn - der det blant annet er store bestander i Leirvika. Den finnes bare noen ganske få steder over et nokså vidt område i Nordland fylke, innerst i trange fjorder med svakt brakkvann i tilknytning til avrenning fra store elver. Spredningen skjer sannsynligvis med vadefugler. Arten trues av veibygging og utfylling av strandsonen, og er oppført i rødlista som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Saltdal
|
"Gulhornet rovflue" (Cyrtopogon luteicornis) er bare funnet en gang i Norge, nærmere bestemt i Saltdal kommune. Fluen lever på åpne sandflater, gjerne elvesand som ble avsatt under istida (iselvavsetninger). Arten kjennes bl.a. på hunnens gule antennehorn. Åpne sandflater er mange steder truet av gjengroing, og arten er derfor vurdert som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Fauske
|
Bergjunker (Saxifraga paniculata) er kjent fra tre adskilte fjellområder i Norge; i Ryfylke, i Salten og i Nordreisa. Arten vokser på åpent berg og i ur på kalkgrunn. Den synes å vise noe tilbakegang i nord, noe som kan skyldes klimaendringer. Foreløpig er arten vurdert som "nær truet". I Fauske har bergjunker flere kjente bestander sør for Sulitjelma. Den er fredet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Sørfold
|
Flatsaltlav (Stereocaulon coniophyllum) vokser på steiner i og langs fosser og stryk. I Sørfold kommune er den registrert langs Austerelva. Denne lavarten er kategorisert i rødlista som "sårbar" pga. at mange forekomster er utsatt for kraftutbygginger i elver og bekker. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Steigen
|
Glatt skivesnegl (Gyraulus laevis) er bare funnet med sikkerhet i tre lavtliggende, vegetasjonsrike dammer i Steigen. Gjengroing kan være en pågående trussel med påfølgende reduksjon av areal og kvalitet på levestedet. I tillegg er gjenfylling en potensiell trussel. Denne ferskvannssneglen er oppført i rødlista som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Hamarøy
|
Fossenever (Lobaria hallii) er en nordlig lavart som liker seg best på stammer av lauvtrær og greiner av gran i fuktig skog. Ofte vokser den i nærheten av bekker og elver. Fossenever finnes noen steder i Hamarøy kommune, bl.a. langs Kvannelva. I Norge er det hogst og vassdragsreguleringer som kan true fossenever. Arten er regnet som ”sårbar”. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Tysfjord
|
Europeisk hummer (Homarus gammarus) har gått kraftig tilbake, og bestanden er nå kanskje på mindre enn ti prosent av hva den har vært på det høyeste i løpet av de siste 100 årene. De siste tiårene har tilbakegangen vært 15-20 prosent. Arten er oppført i rødlista som "nær truet". Overbeskatning er trolig hovedtrusselen, men hummer er også truet av ulike typer byggeaktiviteter, mudring og dumping i strandsonen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Lødingen
|
Grannsildre (Saxifraga tenuis) vokser på fuktige steder der snøen ligger lenge om våren, og andre våte, kalde voksesteder i fjellet. Den liker kalkrik grunn. Den er fortsatt relativt vanlig i store deler av den norske fjellheimen, men har vist klar tilbakegang på lavereliggende voksesteder, antagelig som følge av klimaendringene. Den er foreløpig betraktet som "nær truet". I Lødingen er den kjent f.eks. fra Vestpolldalen. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Tjeldsund
|
Jøkelstarr (Carex rufina) vokser på steder i fjellet hvor snøen ligger lenge om våren, gjerne på næringsfattig grunn. Den har vist en markert tilbakegang, noe som antagelig skyldes klimaendringene. Jøkelstarr er betraktet som "nær truet". I Tjeldsund er den kjent f.eks. fra Revskardvatnet vest for Bollfjellet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Evenes
|
"Kalkvokssopp" (Hygrocybe calciphila) er en liten rød hattsopp som er kjent fra flere kalkrike enger i Evenes. Det er bare rundt 10 funn totalt i Norge. Kalkvokssopp regnes som "sårbar" i rødlista på grunn av trusler om gjengroing. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Ballangen
|
Grønlandsstarr (Carex scirpoidea) har sine eneste europeiske forekomster på Solvågtind i Saltdal, på Glomfjellet i Gildeskål og ved Frostisen i Ballangen og ved Narvik. Den vokser på steder der snøen ligger lenge, og på kalkrike enger og heier i fjellet. Det er ikke kjent at arten er i tilbakegang, men den er vurdert som "sårbar" på grunn av klimaendringer. I Ballangen er den kjent f.eks. fra Kjelvatnet. | |
|
Røst
|
Lomvien (Uria aalge) hekker i fuglefjell langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark unntatt i Hordaland og Sør-Trøndelag. Lomvien er den av sjøfuglene som har hatt den mest negative bestandsutviklingen her i landet, og er i dag "kritisk trua". Fuglearten spiser fisk, f.eks. sild, brisling, lodde og sil. Hovedårsaken til tilbakegangen synes å være matmangel. Mange blir drept i fiskegarn (drivgarn), og den er også utsatt for oljesøl. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
Værøy
|
Lunden (Fratercula arctica) hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark, bortsett fra i Hordaland. To tredjedeler av bestanden finnes i Nordland og Troms. Den har tilhold i bratt terreng med ur eller grasbakker der den graver ut ganger til reiret. Tilbakegangen for lunde skyldes hovedsakelig matmangel, pga. overfiske, men mange blir drept i fiskeredskaper. Den er også svært utsatt for oljesøl. Minken kan forårsake skader i hekkekoloniene. Lunden betraktes som "sårbar". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Flakstad
|
Ravnerødskivesopp (Entoloma corvinum) er en blåsvart hattsopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er sårbar for gjengroing og gjødsling. Det er et nyere funn fra Skagsanden i Flakstad, hvor den vokste på beitede sanddyner nær sjøen. Grundig kartlegging vil trolig kunne påvise flere voksesteder i kommunen. Ravnerødskivesopp er oppført som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Vestvågøy
|
Svarthalespoven (Limosa limosa) er sjelden i Norge. Den hekker svært spredt noen få steder, slik som ved Øyeren i Akershus, på Jæren, Mørekysten, i Lofoten/Vesterålen og på Rolvsøya i Finnmark. I Norge hekker den på grasmyrer og myrlendte heier, og på kulturmark. Svarthalespoven regnes som "sterkt truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Faktaark (pdf-fil) | |
|
Vågan
|
Høstvasshår (Callitriche hermaphroditica) er en liten vannplante som i hovedsak har vært kjent fra spredte voksesteder på Østlandet i sør og fra Salten til Sør-Varanger i nord. Den trives best i relativt næringsrikt ferskvann. Tilbakegangen for arten har vært betydelig i sør, mens forekomstene synes å være stabile i nord. Den er betraktet som "nær truet". Hovedtruslene omfatter utfyllinger, bekkelukking og vannstandsreguleringer. I Vågan er den kjent fra f.eks. Lille Kongsvatnet. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Hadsel
|
Gyllen vokssopp (Hygrocybe aurantiosplendens) vokser i kalkrik naturbeitemark, slåtteeng og skog. Den er er sårbar for gjengroing, gjødsling og utbygging. Soppen ble funnet på Fagerheim i Hadsel i 2003 og kan nok finnes flere steder i kommunen ved grundig kartlegging. Gyllen vokssopp er ført opp som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Bø
|
Russelærvokssopp (Hygrocybe russocoriacea) er en liten, brunhvit hattsopp som vokser i naturbeitemark og enger, ofte nær sjøen. Den har en karakteristisk terpentinaktig lukt. Arten er funnet på beita sanddyner på Sandvikshalsen i Bø. Den er sårbar for gjengroing eller nedbygging. Russelærvokssopp er oppført som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Øksnes
|
Sjøorren (Melanitta fusca) fins spredt fra Telemark og nordover til Finnmark. I Sør-Norge finner vi den hekkende i fjellvann eller høyereliggende skogsvann. I Nord-Norge hekker den i større grad også langs kysten. Sjøorren har vist klar tilbakegang i Sverige, mens utviklingen i den norske bestanden er usikker. Sjøorren overvintrer i saltvann, og kan påtreffes langs hele norskekysten. Den er som mange andre sjøfugler utsatt for oljesøl. Sjøorren vurderes som "nær truet". Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Sortland
|
Melrødskivesopp (Melrødskivesopp) er en gråfarget hattsopp som vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er funnet ved Gunnesdal i Sortland, men finnes trolig flere steder i kommunen. Soppen er sårbar for gjengroing og gjødsling. Den er oppført som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Andøy
|
Sangsvanen (Cygnus cygnus) hekker regelmessig i de tre nordligste fylkene, og det er også gjort en rekke hekkefunn i Sør-Norge. Sangsvanen hekker ved mindre vann i skog- eller fjellandskap, helst områder som ikke blir forstyrret av mennesker. Arten har i de siste årene hatt en positiv bestandsutvikling og er ikke lenger regnet som truet hos oss. Sangsvanen er ytterst følsom for forstyrrelser i hekketida, og har vært utsatt for forgiftning av blyhagl. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken | |
|
Moskenes
|
Skifervokssopp (Hygrocybe lacmus) vokser i ugjødsla naturbeitemarker. Den er sårbar for gjengroing og gjødsling. Det er et nyere funn fra Einangen i Moskenes, hvor den vokste på beita sanddyner nær sjøen. Den finnes trolig flere steder i kommunen. Skifervokssopp er oppført som "nær truet" i rødlista. Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken |
